Saken har skapt debatt om praksisen til private bomselskaper, som Mehl mener rammer sårbare forbrukere og er i strid med loven. Mange hytte-vellag og veilag benytter bompengeselskapenes løsninger.
Mehl passerte bommen på vei til ei hytte i Våler i høst. Regningen som senere dukket opp i posten, var på 151,60 kroner – nesten dobbelt så mye som selve bompasseringen på 80 kroner.
– Jeg stusset da jeg så regninga, sier Mehl til Østlendingen.
Selskapet hadde lagt til 12,60 kroner i fakturagebyr og 59 kroner i et gebyr for «lagring og oppslag». Dette siste gebyret reagerte Mehl spesielt på.
Klage og snuoperasjon
Som privatperson bestred Mehl deler av kravet i en skriftlig klage til Finter AS. Hun innbetalte kun 84 kroner, som hun mente dekket faktiske kostnader for utsending av faktura, og krevde resten av kravet slettet.
I første omgang nådde hun ikke fram. Men da hun varslet at hun ville ta saken til forliksrådet, snudde selskapet.
– På grunn av din medieprofil ser vi det som prosessøkonomisk ufornuftig å ta denne saken videre, og vi velger derfor å ettergi restansen, skrev daglig leder Magnus Pedersen i Finter AS.
Denne begrunnelsen fikk Mehl til å reagere.
– Dette er forskjellsbehandling og urettferdig. De ettergir kravet fordi jeg er en offentlig person. Hva med alle de som ikke har ressurser eller mulighet til å klage? spør Mehl.
Kritiserer bomselskapets praksis
Mehl viser til at regjeringen har gjort endringer i finansavtaleloven, som forbyr fakturagebyr som overstiger de reelle kostnadene ved å sende ut fakturaen.
– Kravet fra Finter, som ble sendt digitalt, er altfor høyt og bryter med regelverket. De driver en praksis som går på bekostning av sårbare forbrukere, sier Mehl til TV 2.
Mehl peker også på at lignende gebyrpraksis har blitt avvist av politikere i andre kommuner, blant annet i Løten, der politikerne sa nei til samarbeid med Finter AS.
Finter AS forsvarer gebyrene
Daglig leder Magnus Pedersen og kommunikasjonssjef Mats Weltz i Finter AS avviser overfor Østlendingen at selskapet bryter loven.
– Gebyret for lagring og oppslag påløper fordi det utløser ekstra arbeid når et krav ikke er betalt innen 48 timer. Dette handler om rettferdig byrdefordeling. Skal kostnadene ved manglende betaling fordeles på alle brukerne, eller bæres av de som utløser dem? spør Weltz.
– Må endre praksis
Mehl står fast på at bomselskapet må justere sine rutiner.
– Jeg har ennå ikke fått svar på hvorfor det skal koste 12 pluss 59 kroner å sende en faktura. Dette må de rydde opp i, sier hun.
Mehl varsler at hun vil følge saken videre for å sikre at lovverket etterleves, og for å hindre at forbrukere blir urimelig belastet av slike gebyrer.
