Kjempesmell for styremedlemmer etter ulovlig dugnadshogst: Må personlig betale for tap av trær og sakskostnader!

Ikke bare må styremedlemmene, to pensjonister, betale erstatning for en ulovlig hogst der de selv ikke var aktive «trefellere». De må også bære den ankende partens saksomkostninger i tingretten på 200.000 kroner. 

Spørsmålet om trefelling og rydding på den ubebygde tomta var nemlig ikke avklart med tomteeieren på forhånd. Da han lang tid etter dugnaden ble klar over hva som hadde skjedd, koblet han sin advokat på saken. 

Tomteeieren ville vite hvilke personer i styret og/eller hytteforeningen som hadde utført hogsten og hva som hadde skjedd med tømmeret. Det ble også varslet erstatningskrav. Dette ble seinere satt til knapt 800.000 kroner.

Villhogsten lot seg imidlertid ikke knytte til enkeltpersoner. Styret kunne ikke gi navn på den eller de som hadde hugget trærne på den aktuelle eiendommen. Oversikten over hvem som hadde vært med under dugnaden lot seg heller ikke framskaffe; lista over navn var blitt makulert etter fjorten dager.

De to styremedlemmene deltok ikke i selve trefellingen. Den ene hadde vært med i å blinke ut hva som skulle felles, den andre deltok med oppryddingen. 

Initiativet til oppryddingen ble tatt av hytteforeningens styre hvor den ene av de domfelte var styreleder, den andre medlem. Begge ble derfor ansett som initiativtakere til og var sentrale i planleggingen av dugnaden hvor til sammen rundt femten personer deltok.

Styrelederen er den som har opptrådt minst uaktsomt, mener lagmannsretten. Men han varslet altså ikke tomteeieren om den ulovlige hogsten selv om han var styreleder, initiativtaker og deltok i planleggingen og gjennomføringen av dugnaden. 

Lagmannsretten mener han heller ikke gjorde noe for å klarlegge hendelsesforløpet eller finne de ansvarlige. Lagmannsretten vurderer dette som påfallende og mener det ville ha vært naturlig å informere om den ulovlige hendelsen under dugnaden - «dersom han ikke hadde noe skjule».

Det andre styremedlemmet deltok aktivt i ryddearbeidet, men ei heller han varslet eieren om den ulovlige hogsten. «Som initiativtaker til, og planlegger av dugnaden hadde han klar oppfordring til å informere eier om den ulovlige hogsten. Det ville i så fall ha vært naturlig å avklare med eieren om hytteforeningen skulle foreta opprydning etter andre dugnadsdeltakeres ulovlige hogst, uten å ha rett eller plikt til det», skriver lagmannsretten.

Retten peker på at hogstdugnaden ble holdt med formål om å ivareta medlemmenes felles interesse i «å sikre attraksjon nr. 1 her på Mjøsli, nemlig utsikten», slik det heler i innkallingen. 

«Skaden er et resultat av den samlede innsatsen for å oppnå dette formålet», bemerker retten og slår fast at det er uten betydning for saken at styremedlemmet selv ikke felte trærne.

Siden tomteeierens plan er å sette opp to hytter på tomta, har lagmannsretten vurdert hvor stort det reelle tapet av de felte trærne kan ansees å være. Blant annet av den grunn er det for retten ikke opplagt at tomteeier ville tatt kostnadene med å replante alle trærne som ble hugget ned.

Å gi erstatning basert på full og øyeblikkelig gjenoppretting av vegetasjon og trær av samme kvalitet, omfang og høyde som før, finner retten derfor uaktuelt.  Den lander på å å gi erstatning for utgiftene med anskaffelse av 15 bjørketrær og 5 grantrær i 3-3,5 meters høyde til henholdsvis 3.060 kroner og 9.400 kroner, avrundet til 95.000 kroner. 

I tillegg kommer utgifter forbundet med rydding av røtter for replantingen, kalkulert til 35.000 kroner. Erstatningen for ved og bortkjørt flis settes til kroner 10.000 som anses godtgjort tapt.

Kostnadene forbundet med lagmannsrettens behandling må bæres av partene selv. Imidlertid må de to styremedlemmene sammen betale motparten, det vil si tomteeieren, kostnadene for behandlingen i tingretten på 200.000 kroner.