Kjempet mot staten for å ha flaggstang på hytta, tapte i retten

Hytteeieren kjente ikke til flaggstangforbudet i hyttefeltet Tjødnelie på Geilo da han satte opp flaggstanga i juni 2014. Hol kommune ble kort tid etter kjent med installasjonen og påla hytteeieren å fjerne stanga med henvisning til reguleringsbestemmelsene for området. Her gis det forbud mot å sette opp flaggstang. Også hytteeierens senere søknad om dispensasjon ble avslått.

Saksøkeren framholdt at denne forskjellsbehandlingen ikke var saklig begrunnet:

”Ved vurderingen av om denne planbestemmelse innebærer en forskjellsbehandling i forhold til tilgrensende planområdet, må man følgelig se på hele planområdet i Tjøndelie under ett.
Det er rettslig uholdbart å begrunne et slikt vedtak utfra de topografiske forhold og synligheten på en konkret eiendom. Det bærer bud om en innstilling til enkeltindivider, som ikke hører hjemme i norsk forvaltningspraksis”, uttalte hytteeierens advokat i retten.

Weiss-Andersen anførte i retten at Fylkesmannens behandling av hytteeierens klage var ”et skoleeksempel på grovt usaklig forskjellsbehandling”. De øvrige hytteeiernes ulovlige flaggstenger er nemlig ikke blitt påtalt av kommunen.

Fylkesmannen i Buskerud har seinere stadfestet kommunens vedtak, som også gjaldt ileggelse av tvangsmulkt hvis pålegget ikke ble fulgt. Dermed var det Fylkesmannen og i realiteten staten, som ble saksøkt da hytteeieren ikke ville avfinne seg med kommunens avslag.

I retten prosederte hytteeieren ved sin advokat Kjell Weiss-Andersen på at vedtaket om fjerning av stanga og tvangsmulkten var ugyldig. Grunnlaget for avvisningen var en påstand om at den aktuelle planbestemmelsen var ugyldig. Den innebar nemlig forskjellsbehandling i forhold til beboere i tilstøtende planområder. 

Statens prosessfullmektig, advokat Håkon Schei Mentzoni, fastholdt at vedtaket var gyldig og vilkårene for å pålegge riving og tvangsmulkt oppfylt. At kommunen prioriterer ulikt mellom forskjellige områder i kommunen, var ifølge Schei Mentzoni helt legitimt. Forbudet mot flaggstang i den konkrete bebyggelsesplanen innebar altså ingen usaklig forskjellsbehandling.

Tingretten ga sin tilslutning til Fylkesmannens merknad om at kommunen har hjemmel til å regulere områder ved siden av hverandre på helt ulike måter, for eksempel ut fra hensyn til miljø, topografi, estetikk og synlighet. Selv om dette skulle oppfattes som forskjellsbehandling, er ikke det ensbetydende med at forskjellene er usaklige i juridisk forstand.

Tingretten går i sin dom også inn på det forhold at andre i hytteeierens hyttefelt har ulovlig oppførte flaggstenger – uten at kommunen har krevd dem fjernet. Dette gjør likevel ikke at Fylkesmannens vedtak i denne aktuelle saken blir ugyldig, framholdt statens prosessfullmektig.

Retten gir kommunen like fullt en ”oppstrammer” ved å poengtere at det er ”i samsvar med god forvaltningsskikk (...) å følge opp andre ulovligheter, og gjennom det unngå at en ulovlig praksis der man ber om tilgivelse framfor tillatelse festner seg.”

Hytteeierens påstand om saksbehandlingsfeil ble også avvist. Tingretten konkluderer med at det ikke foreligger faktiske feil og at Fylkesmannen ikke hadde noe grunnlag for å tilsidesette kommunens vedtak som følge av noen usaklig forskjellsbehandling.

Hol kommune ila hytteeieren en daglig tvangsmulkt på 500 kroner per dag fra 25. november 2015 fram til flaggstanga ble tatt ned. I tillegg ble hytteeieren avkrevd et engangsbeløp på 15.000 kroner. Hvor høyt kommunens samlede krav til hytteeieren nå er, framgår ikke av dommen. Men prosessen har hatt sin pris også i advokatregninger: Han må dekke Kommunal- og moderniseringsdepartementets  saksomkostninger på 51.250 kroner. Beløpet kommer på toppen av hans egne advokatutgifter på nærmere 170.000 kroner.

Forbud mot flaggstang er trolig unntaket.

Her kan du lese om størrelse på stang og flagg og litt om priser.