En av årsakene er at hytta, ifølge søknaden fra sivilarkitekt Rune Breili, har «fukt- og råteskader» og har «svekkede bærende konstruksjoner».

– Hæ, utbryter Thorendahl, som ikke kan forstå at hytta er råtten» og antyder at formuleringene står der for lettere å få anledning til å rive.

– Du spanderte vel noen kroner i oppussing mens du hadde den?

– Jeg har ikke papirene mine her i Sandefjord, hvor jeg holder til nå, men det ble vel noe slikt som en tre, fire millioner, forteller han. Og synes det er litt ille at det innmari fine kjøkkenet går føyken.

– Naturlig til tomta

Martin Thorendahl sørget også for å male hytta hvit og forsynte den med svart, glassert takstein.

Også det gjør Breili et poeng av.

«Dagens løsning med hvite bygg med skinnende glassert takstein er en krafig visuell form i landskapet. Vi søker et dempet fargevalg og en lang og lav bygningskropp som legger seg inn i landskapet og naturlig hører hjemme på denne tomten», kan vi lese.

– Typisk Breili-kasse, sier Thorendahl og tilkjennegir at han har mer sansen for tidligere tiders saltak.

– For dyrt å oppgradere

Joakim Varner svarer ikke når lokalavisa Øyene gjentatte ganger prøver å få kontakt på telefonen. Men Breili svarer.

– Joda, her er det fukt, slår han fast og sier spøkefullt at «Thorendahl har hatt noen fuktig sommere på hytta» på grunn av at det ikke har vært tørt under golvet.

Han opplyser at Varner i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg å rive, men når det ikke engang nyttet å putte inn store summer på drenering, blir løsningen å bygge nytt.

– Kanskje det ville kommet på ti millioner å oppgradere den gamle hytta til en skikkelig standard, sier Breili og konkluderer med at det da fort kommer til et punkt hvor det er billigere å rive og bygge nytt.

ARTIKKELEN BLE PRESENTERT FØRST I LOKALAVISA ØYENE 5. JUNI