Forfatter: Anne Rørholt/SSB

I 2024 hadde norske kommuner avsatt 1 682 km2 til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dette tilsvarer et område som ville dekket 80 prosent av landarealet til Vestfold fylke. I virkeligheten er tallet enda høyere, for ikke alle kommuner har sørget for at arealformålene fra gjeldende kommuneplan er tilgjengelige i Norge Digitalt Arealplankartdatabase, som disse analysene er basert på.

Siden 2014 er det i gjennomsnitt ferdigstilt drøyt 5 000 fritidsboliger årlig i Norge. 2022 var et toppår med nesten 6 700 fullførte fritidsboliger, mens i 2023 var antallet nede i underkant av 4 700.

Arealreserver til fritidsbebyggelse

Kommunenes samlede arealreserve til fritidsbebyggelse i kommuneplan er beregnet til 1 275 km2. Dette er områder som er avsatt til fritidsbebyggelse, men som foreløpig ikke er utbygd. Denne arealreserven omfatter ikke områder som regnes som er uforenlig med utbygging. Arealreserven til ren boligbebyggelse er til sammenligning 340 km2. 

Arealreservene ligger langt unna tettbebyggelsen

Over 80 prosent av arealreservene til fritidsbebyggelse ligger mer enn 5 km fra nærmeste tettsted. Dette indikerer at det med stor sannsynlighet er store naturområder som vil gå med til den framtidige utbyggingen. Det er derfor ikke overraskende når vi finner at om lag to tredjedeler av arealreserven i dag er skog. Kommunenes arealreserver til fritidsbebyggelse kan derfor sees i sammenheng med Miljødirektoratets kart over naturskog (miljodirektoratet.no), som viser skog etablert før 1940 som ikke har vært flatehogd. Analyser som SSB har gjort, viser at 317 km2, eller nær 25 prosent, av kommunens arealreserver til fritidsbebyggelse er klassifisert som naturskog. Dette gir kommunepolitikerne en ekstra god grunn til å trå varsomt når nye skogsområder i framtida skal reguleres til fritidsbebyggelse.

Arealbruk i utbygde fritidsbyggområder

Tallene fra 2024 viser at 18 prosent, eller 297 km2, av områdene som er avsatt til fritidsbebyggelse i dag er å regne som utbygd. Mesteparten av dette utbygde arealet – 62 prosent, som tilsvarer 183 km2 – er blitt utbygd til fritidsbebyggelse. I tillegg har 15 prosent gått med til veier og annen teknisk infrastruktur. Kategorien uklassifisert ubebygd område utgjør 16 prosent, og omfatter områder som vurderes som uegnet, for eksempel fordi de er for små og smale.

Forholdet mellom kommuneplan og dagens fritidsbygg og fritidsbyggområder

Tidligere lå flertallet av hyttene i Norge spredt, med god avstand til nærmeste nabo.  Nå blir de fleste nye hytter bygget i hyttefelt eller områder regulert til fritidsbebyggelse. De fleste hytter regnes nå som en del av de tettbygde fritidsbyggområdene. Disse deles igjen inn i små, mellomstore og store fritidsbyggområder, avhengig av antall hytter.

80 prosent av arealet som i dag er brukt til fritidsbygg og fritidsbyggområder ligger innenfor arealene som er avsatt til enten fritidsbebyggelse (42 prosent) eller LNF (38 prosent) i kommuneplanens arealdel. Her ser vi imidlertid at dagens enkeltstående fritidsbygg i større grad ligger innen områder avsatt til LNFR, mens størstedelen av fritidsbyggområdene ligger innenfor områder planlagt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Figuren viser også at drøyt 10 prosent av arealet til fritidsbygg og -områder ligger i områder der planlagt arealformål er ukjent. Dette skyldes at opplysning om arealformål for disse områdene manglet i Norge Digitalt Arealplankartdatabase i 2024 .