Kommunene i Valdres-regionen vil ha hyttefolket med på laget

- Jeg irriterte meg lenge over kommunepolitikere som konsekvent overså oss hytteeiere. I Valdres er det 17.500 hytteeiere, omtrent like mange som her er fastboende. På strategisamlinger ble politikere lett enige om at ”Valdres skal være den beste hyttedestinasjonen i Norge”. Men når ordførerne dro hjem, var slike vedtak glemt. Det var store ord, men ingen handling. I plandokumentene fant man som regel ikke en fjert om samarbeid med hytteeierne, sier Nes.

Trigget av Nord-Aurdal kommunes likegyldige holdning, henvendte Nes seg i forkant av kommunevalget i 2011 til de politiske partiene. Han ville vite om det sto noe i programmene deres om hytteeierne og høre hva som etter partienes oppfatning ville vært annerledes om hyttefolk hadde hatt stemmerett. Det eneste svaret han fikk kom fra Inger Torunn Klosbøle (A), som etter valget ble kommunens ordfører. Hun tok oss på alvor, sier Nes, og vi har senere fått et nært og godt samarbeid.

- Kommunene hadde simpelthen ikke skjønt hvor mange som treffes av vedtakene deres, uten at å ha et ord de skulle sagt. I viktige plandokumenter nevntes vi ikke som en mål- eller interessegruppe i det hele tatt. Det måtte være feil, mener han. Fra 2014 har vi avtale om regelmessige møter med formannskapet i Nord-Aurdal kommune – en seier for begge parter!

I januar 2013 bestemte han seg for å ta kontakt med hytteforeninger i alle de seks Valdres-kommunene. Han antok at situasjonen var den samme i de andre hyttekommunene også.

- Jeg spurte om det ikke var fornuftig at vi slo oss sammen og laget en regional interessegruppe under paraplybetegnelsen Valdres Hytteforum og med basis i de lokale veilagene. Tanken min var å få etablert et forum for erfaringsutveksling. Ut over våren nappet det flere steder. Etter at vi snakket sammen en del per e-post, ble det fart nesten overalt og en hytteorganisasjon dannet i omtrent alle seks kommuner.

Les også: Slik er en kommunes drømmehytteeiere

I forhold til den store hyttebefolkningen i Valdres, har flere kommuner sett varsellamper blinke. De seks kommunene har gjennom flere år arbeidet med et hytteprogram kalt Hytte i Valdres, et program for å ta på alvor at hytteturismen i flere år har vært den store drivkraften i Valdres-samfunnet. Gjennom programmet ønsker kommunene å øke verdiskapingen fra hyttelivet. Da trengs også helt andre og nye samarbeidskonstellasjoner mellom det offentlige og hytteeierne.

To i og for seg parallelle løp, et hytteeierdrevet og et regionalt program ledet av Valdres Næringshage, møttes på Hytteeiernes dag i september i fjor. Arrangementet var initiert av Valdres Næringshage og var det første i sitt slag. Hit kom representanter for hyttevellag, veilag, ordførere, kommunale topper og representanter fra næringslivet. Dagen var en god anledning for rundt 40 hytterepresentantene til å diskutere hvordan også de kunne koordinere sine interesser og utvikle samarbeidet med kommunene. Engasjementet ble samlet under overskriften Valdres Hytteforum.

- Denne felles arenaen skapte gjensidig forståelse og ga muligheter for den videre konkretiseringen av arbeidet, sier Knut Nes. Karianne Borchgrevink, Markeds- og Bedriftsutvikler i Valdres Næringshage AS, legger til at det for programmet Hytte i Valdres er helt avgjørende at hytteeiernes stemme kommer med i arbeidet innenfor de ulike fokusområdene. I etterkant av Hytteeiernes dag ble forøvrig Bjørn Mathiesen fra Vestre Slidre Hytteforening og Knut Nes fra Nord-Aurdal valgt inn i styringsgruppa for hytteprogrammet Hytte i Valdres.

De samme hyttetalsmennene ble i desember også valgt til interimsstyre for det nydannede forumet, som nå er registrert i Brønnøysund med Mathiesen og Nes som initiativtakere. De neste månedene skal det arbeides for å forankre samarbeidsideene hos de kommunale foreningene, altså den lokale overbygningen for hyttevelforeningene i kommunen.

Knut Nes tror hyttefolket i alle hyttekommuner rundt om i landet vil ha organisert seg innen fem til ti år.

- I årene som kommer vil vi nordmenn bruke mer og mer tid på hytta. Dette vil forsterke vår tilknytning til lokalsamfunnene og øke engasjementet i spørsmål som berører hyttelivet. Vi er jo nesten alle grunneiere i kommunen. Vi bygger og bruker penger omtrent som fastboende. Vi er lojale mot stedet og velger en tilhørighet for livstid. Men vi har altså ingen formell røst vi kan heve i lokalpolitikken.

- Er det stemmerett det handler om?

- Stemmerett får vi ikke, men her er et demokratisk underskudd som vi på ulike måter må sørge for å dekke inn. Vi hytteeiere er ikke ute etter å ta makt og styring. Men vi ønsker på et nivå å bli anerkjent som legitime innbyggere med visse rettigheter, sier Knut Nes.

Les om en kommune der hyttefolket føler seg som hår i suppa.

• Paraplyorganisasjon for kommunale hyttevellag i de seks Valdres-kommunene.
• Forumet består av én representativ hytteforening fra hver av regionens seks kommuner.

• Hytteforumet skal være et sted for utveksling av erfaringer og informasjon, være en støtte for den enkelte medlemsforening, inspirere flere vei- og velforeninger til å finne sammen i et samarbeid innen kommunen, tale medlemsforeningenes sak overfor myndigheter, organisasjoner, private foretak og medier, holde seg orientert om myndighetenes politikk, planer og tiltak som berører hytteeiernes interesser, ha kontakt med relevante kommuneovergripende interesseorganisasjoner og utviklingsprosjekt og -programmer, i første rekke i regionen

• Formålet er å verne om og være en pådriver for medlemsforeningenes felles interesser knyttet til kommuneovergripende forhold i Valdres.

• Basis for oppbyggingen er de lokale veilagene og/eller hyttevelforeningene.

Fakta Hytte i Valdres- et verdiskapningsprogram

• Ledes av Valdres Næringshage AS som har jobbet med kartlegging av tallmateriale, samt utarbeidet de fire programområdene de siste årene.
• Hytteturismen har vært og er den store motoren i Valdressamfunnet. Hvordan inkludere hyttebefolkningen i lokalsamfunnene i Valdres. Valdres trenger ressursene og samhandling på de fire progrområdene for økt verdiskapning.
• Samfunnsutvikling. Hvordan skal store hytte regioner legge til rette og forbedre seg iht. service, varer og tjenester.