Krever at kommunene pålegges å oppgi hvor mye hytteeiere betaler i eiendomsskatt.

– Det er viktig å synliggjøre hva hytteeierne faktisk bidrar med til kommuneøkonomien, sier Bringsvor. Slik det er i dag, er ikke kommunene nødt til å oppgi hvor stor andel av inntektene fra eiendomsskatt som kommer fra fritidsbolig.

Kommunene rapportererer bare inn de totale skatteinntektene fra bolig og fritidsbolig.

– Dette har vært en utfordring i flere år, men etter at det i praksis er innført to ulike takseringsmodeller for bolig og fritidsbolig, har problemet blitt mye større, sier Bringsvor.

– Når Statistisk Sentralbyrå skal rapportere hvor mye hver eiendom betaler i eiendomsskatt, blir resultatet direkte misvisende. Det er ikke så lett å få mening i tallene når man sammenligner epler og pærer.

Norsk Hyttelag får langt på vei støtte i dette kravet av SSBs Else Bredeli.

– SSB har også et ønske om å få en høyere detaljeringsgrad på disse tallene, men foreløpig har ikke departementet ønsket å innføre et slikt krav til kommunene, sier Bredeli. I dag må kommunene skille mellom skatt på næringseiendom og bolig- og fritidseiendom, men de er ikke pålagt å splitte bolig- og fritidseiendom. Dermed får vi bare et samlet totalbeløp for boligeiendom inkludert fritidsbolig.

– Ville det ikke vært en fordel om kommunene ble pålagt å oppgi hva de tar inn i eiendomsskatt fra fritidsbolig?

– Jo, det kan du si, men det er departementet som eier dataene og det er de som bestemmer hvordan kommunene skal rapportere inn gjennom kommune-stat-rapporteringen (Kostra) fra kommunenes regnskapssystem, sier Bredeli.

Det er liten tvil om at en oppsplitting av tallene ville gi bedre statistikker og bedre beslutningsgrunnlag for politikerne. Likevel er det departementet som avgjør hvilke data SSB får tilgang til. – Et av ankepunktene mot Norsk Hyttelags forslag er nok at man er redde for at det skal bli et større merarbeid for kommunene å skille ut tallene i sine fagsystemer, forklarer Bredeli.

Da Dagbladet tidligere i år utropte Hvaler-ordfører Eivind Norman Borge til "Kongen av eiendomsskatt", hadde de laget et regnestykke basert på tilgjengelige tall fra SSB. Basert på samlede skatteinntekter på 36,5 millioner kroner og et innbyggertall på 4 500, beregnet Dagbladet at hver Hvaler-innbygger betalte drøyt 8 000 kroner i eiendomsskatt.

Beregninger gjort av Norsk Hyttelag viser at Dagbladets regnestykke er feil.

– Det er ikke mulig å hevde at hver Hvaler-innbygger betaler 8 000 kroner i eiendomsskatt, forklarer Audun Bringsvor fra Norsk Hyttelag.

– Faktum er at 24,5 millioner kroner av skatten, mer enn to tredjedeler, betales av kommunens mange hytteeiere. Når en gjennomsnittlig hytteeier bidrar med over 5 500 kroner, sier det seg selv at de fastboende slipper mye biligere unna.

Disse tallene er lett tilgjengelig i den enkelte kommune, men de blir ikke rapportert inn til SSB via Kostra-tallene. Dermed blir de fleste statistikker om eiendomsskatt misvisende.