Kun 30 pst. av sjønært areal er tilgjengelig for folk flest i Oslo og Viken.

Av Kirsten Holz

Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken.

De menneskelige inngrepene i strandsonen er først og fremst knyttet til bygningsnært areal, men også dyrket mark, vei og jernbanelinjer påvirker strandsonen. Det øvrige arealet anses som potensielt tilgjengelig for allmenheten.

Strandsonen i Akershus, Oslo og Buskerud er minst tilgjengelig i Norge. Her er det bare rundt 30 prosent av arealet tilgjengelig for allmenheten, og 60 prosent av strandsonen er bygningsnært område. Fylkene langs Oslofjorden har også den største økningen i andelen påvirket strandsoneareal.

Strandsonen på Sørlandet er mindre påvirket enn langs Oslofjorden, men er likevel under sterk utbyggingspress. Nesten halvparten av strandsonearealet anses som ikke tilgjengelig, og en tredjedel er bygningsnært.

Langs kysten på strekningen Rogaland - Finnmark er derimot 70 prosent av strandsonearealet tilgjengelig. Likevel er nesten en tredjedel av den potensielt tilgjengelige strandsonen på denne strekningen ansett som for bratt for opphold og ferdsel.

På grunn av disse regionale forskjellene har Norge en differensiert forvaltning av strandsonen etter graden av utbyggingspress.

Hvis vi fordeler tilgjengelig strandsone likt mellom alle som bor i Norge, har hver innbygger omkring 500 kvadratmeter hver. Det er imidlertid store regionale forskjeller. I tettbefolkede områder er det mye mindre tilgjengelig strandsone per innbygger.

I flere kommuner langs Oslofjorden er det mindre enn 10 kvadratmeter tilgjengelig strandsone per innbygger i kommunen. Også kommunene rundt store byer som Stavanger, Bergen og Trondheim har lite tilgjengelig strandsoneareal til innbyggerne.

I løpet av 2016 ble det ifølge Matrikkelen gitt 3 900 igangsettingstillatelser for bygninger i 100-metersbeltet langs Norges kyst. På grunn av etterslep i registrering i Matrikkelen er tallene for 2017 bare foreløpige tall.

Omtrent 1 000 igangsettingstillatelser ble gitt for boliger i løpet av 2016. For fritidsboliger ble det gitt i underkant av 600 igangsettingstillatelser.

Det årlige antallet igangsettingstillatelser for boliger i strandsoner har vært relativt stabilt siden 2005. I samme periode har antall igangsettingstillatelser per år for fritidsbygninger gått ned.

I Hordaland, som er fylket med flest tillatelser, ble det gitt i underkant av 700 igangsettingstillatelser i 2016. Færrest tillatelser ble gitt i Oslo og Buskerud, med henholdsvis 27 og 20 igangsettingstillatelser. Årsaken er her en blanding av hvor lang strandsone fylket har, og hvor tett bebygd områdene er. Forskjellene mellom fylkene må også sees i sammenheng med den differensierte forvaltningen av strandsonen.

I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert påKOSTRA-rapporteringen.