Organisasjonene opplyser politikerne også at de derfor har klaget saken inn for Sivilombudsmannen. Her kan du lese hele brevet:
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) har nettopp tillatt et forsøksprosjekt med snøskuterkjøring. I brev som er sendt til 106 kommuner, skriver statsråden «Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven». Vi som undertegner dette brevet, kan ikke se at forsøket er hjemlet i forsøksloven. Derfor er saken blitt klaget inn for Sivilombudsmannen. Slik vi ser det, er dette primært et forsøk på å snikinnføre rekreasjonskjøring med snøskuterkjøring i utmark uten lovprosess, over hodet på Stortinget. La oss forklare.
I 2001 innførte Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med Miljøverndepartementet, et forsøk for åtte kommuner som innebar en dispensasjon fra forbudet knyttet til motorferdsel i utmark. Formålet med forsøket var å vurdere om, og i tilfelle hvordan, plan- og bygningsloven og motorferdselloven burde endres for å gi bedre styring av motorferdsel i utmark. Forsøket var hjemlet i forsøksloven.
I mars i år besluttet den rødgrønne regjeringen at ovennevnte forsøksordning skulle erstattes av et nytt forsøk i 40 kommuner, hvor forsøksordningen skulle omhandle etablering av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring. Det ble åpnet opp for at kommuner som ønsket å delta i ordningen kunne søke om slik deltakelse. Stoltenberg II-regjeringen rakk ikke å avgjøre hvilke kommuner som skulle få delta i ordningen før den gikk av.
Fredag 15. november 2013 annonserte Miljøverndepartementet at forsøksordningen fra mars skulle utvides til å omfatte alle kommuner som hadde meldt sin interesse i å få delta i forsøket. Det var 106 kommuner som hadde søkt om å få delta, og forsøksordningen ble således besluttet å omfatte alle 106 kommuner. Totalt utgjør disse nær halvparten av arealet i fastlands-Norge.
Av forsøksloven § 1 fremkommer det at formålet med loven er "gjennom forsøk å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning, og en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer".
I forarbeidene til forsøksloven, Ot. prp. nr. 54 (1991-92), på side 5, uttales det at formålet med ordningen er å åpne for "reelle forsøk som krever avvik fra gjeldende regelverk og forvaltningsstruktur, som ledd i en klar utviklings- og/eller reformstrategi". Det understrekes at det ikke er meningen å åpne for en alminnelig dispensasjonsmulighet.
Slik vi ser det forsøker Klima- og miljøvernministeren i denne saken å konstruere en hjemmel for å komme forbi ovennevnte forbud ved å hevde at det er tale om forsøk hjemlet i forsøksloven. Reelt sett tilsidesettes derved en helt sentral del av motorferdselloven uten at det skjer på den ordinære måten ved at lovendringsforslag forelegges for og vedtas av Stortinget. Motorferdselloven er blitt til som resultat av en krevende avveining mellom svært ulike interesser og det er tungtveiende grunner for at endringer skjer i Stortinget. At alle kommuner som har ønsket å være med i forsøket, en fjerdedel av alle norske kommuner og tilnærmet samtlige kommuner der de geografiske og topografiske forholdene ligger til rette for snøscooterkjøring, tilsier etter vår vurdering at forsøksordningen ikke er reell. Dermed hjemler ikke forsøksloven en slik ordning som Miljøverndepartementet nå legger opp til.
Samtidig har departementet signalisert at det ønsker å igangsette en lovprosess parallelt med den såkalte forsøksordningen. Å igangsette en forsøksordning av denne størrelsesorden med varighet inntil 2018 uten å ha en tydelig formening om hvilke svar forsøksordningen skal gi og hvilken verdi den skal ha for lovprosessen, signaliserer at hensikten med forsøksordningen vanskelig kan sies å bidra til å innhente nødvendig kunnskap. Lovprosessen er også beregnet fullført lenge før forsøket sluttevalueres. Det er derfor betimelig å stille spørsmål ved behovet for det nye forsøket når regjeringen hverken ønsker å avvente lovprosess til forsøket er ferdig eller har bevilget tilstrekkelige midler til oppfølging av og kontroll med forsøket.
Etter vår oppfatning og etter erfaring siden 2001 er det utvidete forsøket kun egnet til å skape en vanskelig reversibel rettstilstand som i stor grad vil påvirke en fremtidig lovprosess. Dette er ikke bare i brudd med forsøksloven, men også med etablert forvaltningskutyme og grunnprinsipper i den parlamentariske prosess.
Uavhengig av synspunkt på rekreasjonskjøring med snøscooter og i hvilken grad kommunene skal gis anledning til å forvalte regelverket for scooterkjøring, er det etter vår oppfatning avgjørende at en sak av en så alvorlig karakter gjennomgår nødvendig demokratisk behandling og hjemles hos lovgiver.
Vi oppfordrer derfor Stortinget til å pålegge regjeringen å sørge for at forsøksloven følges. Den pågående prosessen bør fryses, og en ordinær lovprosess bør iverksettes slik at også miljøorganisasjoner, grunneierinteressene, friluftslivet og den store majoritet av den norske befolkningen blir hørt tilstrekkelig før et vedtak, som vil kunne få alvorlige konsekvenser for miljøet og friluftslivet, iverksettes.