Spørsmål: Har et spørsmål som gjelder allemannsretten. Jeg eier en nausttomt. Vi opplever at fremmede bruker vår eiendom både til ferdsel, men også til badeplass og adkomst til sjøen. Vår utfordring er at vi da ikke har samme mulighet til å benytte vårt naustområde, da området er noe smalt og den vei vi benytter fra naust til båtplass/brygge, er der de fremmede vil slå seg ned. Hvor langt strekker allemannsretten seg i slike tilfeller?

Svar: I Norge har man fra gammelt av kunne utøve en viss bruk av annen manns eiendom – den være seg eiet av private eller av staten. Samlebegrepet for denne tillatte bruk er ”allemannsretten”. Kjernen i denne retten er at man har rett til å utøve en viss rådighet over annen manns eiendom, såfremt man tar tilbørlig hensyn til grunneiers interesser.
Av størst betydning er retten til å ferdes over annen manns eiendom. Retten er hjemlet i friluftsloven § 2, og gjelder retten til å ferdes i utmark. Av bestemmelsen følger at enhver kan ferdes til fots i utmark hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. At man skal opptre varsomt og tilbørlig innebærer at man skal fare fint både med selve naturgrunnlaget, og med planter og dyr, og andre miljøverdier som stillhet og ro og et uforsøplet område. Det skal meget til for å gjøre inngrep i allemannsretten, i det denne retten står sterkt i Norge. Såfremt ikke folk forsøpler og opptrer i strid med god ferdselsskikk kan dere i utgangspunktet ikke nekte noen å ferdes over eiendommen deres.
Som det fremgår av ordlyden i § 2 gjelder bestemmelsen retten til å ferdes i ”utmark”. Alt som ikke er ”utmark” er ”innmark”. Med innmarsk forstås: "Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkede, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre."
Rett til å bade på annen manns eiendom er hjemlet i friluftlsoven § 8. Av bestemmelsen følger at enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Ulrik Rød Karlsson
advokatfullmektig.