- Ved begge de siste valgene lovet statsminister Jens Stoltenberg at skattetrykket ikke skulle øke. Velgerne ser nå en helt annen retning av skattepolitikken enn det vi ble lovet, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. . I statsbudsjettet legger Regjeringen opp til at kommunene lettere skal kunne ta til eiendomsskatt for å bedre kommuneøkonomien. Dette foreslås innført fra og med skatteåret 2014 og skal sette kommunene i stand til å øke skatten hvert år.
Det nye budsjettet, dersom det vedtas slik det er foreslått, kan også innebære en økning i eiendomsskatten.
 |
| - Eiendomsbeskatningen har økt systematisk under den rød-grønne regjeringen, hevder administrerende direktør Peter Batta. |
- Systematisk skatteøkning
- Helt siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte for sju år siden har vi sett en systematisk og planmessig økning av bolig- og eiendomsbeskatning. Det startet med å innføre hytteskatt på alle hytter fra 2006. Senere har vi fått et helt nytt system for beregning av ligningsverdiene. Dette gir økt skattegrunnlag for oss alle hvert eneste år. Så er det innført ekstra skatt på sekundærboliger og en ny skatt på næringseiendommer, sier Batta.
Lavere gebyrer
Av betydning for hyttekjøpere er en foreslått reduksjon i tinglysningsgebyrene fra 1548 til 1060 kroner per tinglysning. Gebyrene for pantedokumenter reduseres fra 1935 til 1060 kroner. Det står i klartekst i Statsbudsjettet at disse justeringene skyldes at de tidligere gebyrene har vært overpriset. – Det har altså vært ulovlig høye gebyrer på tinglysning og pant i mange år, påpeker adm. dir. Peter Batta i HL.
