Lurte samboeren og fikk hennes mor til å selge ham hytta. Moren trodde begge skulle eie den.

Flere forhold gjorde at det begynte å røyne på i samboerforholdet. Da forholdene rundt hytta, som nå hadde bare samboerens underskrift på kontrakt og skjøte, kom for en dag, ble det spetakkel. Seinere sprakk samboerforholdet. Hva da med fritidseiendommen? 

Kvinnen i forholdet var uenig i vilkårene, angivelig fordi hun syntes moren kom for dårlig ut av avtalen. Hun visste ikke at samboeren, til tross for hennes motstand, hadde gått til hennes mor og ble enig med henne om en avtale. Overfor moren, hyttas eier, unnlot han å nevne at datteren hadde nektet å undertegne. Moren skrev derfor i god tro under på kontrakt og skjøte.

Samboeren sørget så for at skjøtet ble tinglyst. Der etter anså han seg som eneeier av eiendommen siden samboeren ikke ville slutte seg til avtalen. Men etter hvert som forholdene ble åpenbart, måtte saken inn i rettssystemet for å bli avklart.

Første instans var Aust-Agder tingrett. Her ble det i mai i fjor avgitt kjennelse som fastslo at avtalen var gyldig for alle parter, også datteren som ikke hadde signert.  Paret var likeverdige partseiere i fritidseiendommen. Likevel mente samboeren at han fortsatt hadde enerett til eiendommen og anket til lagmannsretten.

Lagmannsretten fant at samboeren overfor  datterens mor hadde fortiet at datteren hadde nektet å slutte seg til avtalen. Lagmannsretten fant det sannsynlliggjort at moren ikke ville ha undertegnet skjøtet dersom hun hadde visst at datteren ikke ville være med på transaksjonen. 

Retten konkluderte dermed med at avtalen mellom samboerparet og hytteeieren var i strid med avtaleloven og følgelig var å anse som ugyldig.