Nå er det ikke snacksen som er drivkraften, fastslår pådriveren bak jentegruppa i Sandefjord Jeger og Fiskerforening, Marit Dahl. I jaktsesongen 2009/10 var det 931 personer fra Sandefjord som betalte jegeravgift. Dette er en ørliten nedgang fra sesongen før, til tross for stadig flere kvinnelige jegere.
58 damer på jakt
- Da vi begynte var det to av oss som hadde tatt jegerprøven. Nå er vi 18 jenter som har gjennomført prøven, sier Dahl, stolt over å samle jenter som liker å ha et formål med turen.
- Vi plukker ikke kongler. Vi drar på jakt, presiserer Dahl, og ramser opp fra et fyldig program. Bare i høst har jentegruppa i Sandefjord felt ryper og duer, jaktet ender, vært på opplæringsjakt på storvilt, og ellers halt i land regnbueørret i Åmål.
Trives under opplæring
- Det er vanskelig å få jaktområder på store dyr, så der trives vi fortsatt best på opplæringsjakt, sier Sidsel Elvestad, som har fulgt gjengen siden oppstart. Jentene har heller ikke så mange dyr på samvittigheten, ifølge Sandefjords Blad.
- Det er ikke sånn at vi blir misfornøyde selv om vi ikke får fangst. Det kan være en fin dag likevel. Noen ganger finner vi flotte soppsteder i stedet, og da blir vi der. Og ofte kommer dyrene fram først når vi har satt oss ned for å ta pause, og patronene igger i lomma, sier Dahl lattermildt.
For det er ikke nødvendigvis skuddarmen som er mest øm etter en helg med jentene i marka.
Støle lattermuskler
- Nei, det er lattermusklene som er mest støle. Det er en veldig festlig gjeng, men med sterk, felles interesse for jakt og fiske. Dahl forklarer at de fleste medlemmene kommeralene.
- Det er ikke så mange av oss som har venninner med den samme interessen. Derfor møtes vi her, sier Dahl, som for anledningen har samlet jentene med tente stearinlys i det nye tilholdsstedet til Sandefjord jeger og fisk, i hovedbygningen på Pukkestad gård.
