Matnyttige opplevelser med stanga

Et grønt snøre bukter seg dansende vakkert, nærmest vektløst, over et ørretvann i indre Vestfold. Fra vannflaten klekker moderate mengder av døgnfluen leptophlebia marginata, en liten skikkelse med mørk kropp. Er det mange av dem, kan ørreten gå fullstendig bananas. Morten Harangen vipper mykt, men bestemt, fluestanga frem og tilbake, før han smekkert skyter snøret fremover. Det strekker seg og treffer vannflaten fløyelsmykt. Fortommen ruller elegant ut, og det siste som treffer vannet er en imitasjon av den klekkende døgnfluen. Resten er opptil ørreten som lurer under vannflaten.

Harangen er ivrigere enn de aller fleste. Fluefiskeren, fluefiske-skribenten og foredragsholderen oppvokst i Lardal i Vestfold nyter hvert øyeblikk. Hver gang han drar på tur syder kroppen av gryende optimisme. Hver gang han møter fiskekameratene i Larvikmarkas Fluefiskeforening er temaet det samme. Så ofte kona og ungene hjemme i Sandefjord tillater det, går turen utenlands til nye fluefiske-opplevelser i Montana; i de klassiske kalkelvene i England; i Normandie i Frankrike. Det er jakt, jakt på den enkelte ørreten, den som vaker og spiser insekter på overflaten.

Aller helst i en elv, der Harangen kan bruke mengder av tid på å posisjonere seg for ett av de få kastene han får, før fisken blir sky og trekker seg unna. Der han kan bruke de biologiske kunnskapene han gradvis har tilegnet seg om ørretens matfat, for å benytte akkurat den riktige imitasjonen. Det er opplevelsen i det ørreten tar – helt som planlagt – som er selve målet. Ikke fisken som sådan, ikke størrelsen, ikke antallet fisk. Det er den ene ørreten som lar seg lure, det å lure selve naturen. Da svever Harangen på en rosa sky.

- Men etter utenlandsturene er det alltid godt å komme hjem, hjem til ”skævven”, som vi sier i Lardal. Harangen er glad det er slik, at ikke påkostede utenlandsturer og smellfeit ørret fra andre kontinenter ødelegger fiskegleden i nærområdene. På hele Østlandet er det ørretvann på ørretvann, som sammen med flotte elver gir muligheter for flotte fiskeopplevelser. Mange av dem pleies kjærlig av foreninger, enten det er frittstående fiskeforeninger som Larvikmarkas Fluefiskeforening, eller lokale avdelinger av Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF).

Å kjøpe fiskekort har også blitt ganske enkelt. På nettsiden www.inatur.no finnes det meste. Man kan kjøpe fiskekort via nettet og betale med bank- eller kredittkort.

Morten Harangens tips i søket etter fiskeplasser er å finne de små vannene, de vannene som konserveringsivrige foreninger har oversett og som naturen selv har tatt vare på. Der kan man få seg noen skikkelige overraskelser!

Fluefisket har rykte på seg for å være vanskeligere enn å fiske med sluk eller mark. Men med et kastekurs og litt trening skal det ikke så mye til for å kunne svinge snøret. Og det er da det morsomme begynner. For mens kastet lett får fokuset hos nybegynnerne, er det i enden av snøret du bør ha fokus. Selve ideen med fluefisket er å imitere insektene som lever på det aktuelle stedet. Og med riktige imitasjoner presentert riktig for fisken, er fluefisket både spennende og effektivt. For Morten Harangens del er det tørrfluefiske som gjelder, der fluene ligger oppå vannet. En mer visuell opplevelse av jakt skal du lete lenge etter.

- Jaktfaktoren er høyere ved tørrfluefiske enn ved andre fiskeformer. Men det er på langt nær så komplisert som det kan virke, forsikrer Harangen. Han råder folk til å gå et kastekurs, samt å oppsøke en forening for å få tips og lærdom. Hva som er de rette fluene for det enkelte området, er blant spørsmålene man bør stille noen med erfaring.

Man trenger ikke kunne briefe med et utall latinske navn på insekter for å få fisk. Derimot kan det være lurt om man lærer seg forskjellen på de viktigste innsektsgruppene: Døgnflue, vårflue, steinflue, samt mygg og maur. Resten kan man gjette seg til ved å ha de rette mønstrene i flueboksen og bruke observasjonsevnen når man er ute i ”skævven”.

Fluefiske-utstyr for nybegynneren får man for mellom 1.000 og 2.000 kroner, inkludert stang, snelle og snøre. Vektklasse 5 er passe til allroundfiske i innlandet. For øvrig blir fluefisket også stadig mer utbredt langs kysten, og da særlig i jakten på sjøørret. Der brukes gjerne streamere (fiskeetterligninger) for å lokke fisken. Ved sjøørretfiske i sjøen kan det være greit å gå opp en vektklasse eller to på stang og snøre.

Fiske kan være den erfarne fluefiskerens iver etter å lure storørreten med riktig insektsimitasjon. Men det kan også være barnas glede over å fange sin aller første fisk. En litt lang markstang og et like langt snøre med dupp, blysøkke og krok med mark er en utsøkt start på et fiskerliv. Er man ved saltvann kan man erstatte marken med brisling, eller for den saks skyld blåskjell. Brisling selges frossen eller i konservert form hos en del utstyrsforhandlere, samt på enkelte bensinstasjoner og på fiskeutsalg.

- Det viktigste for barna er å få fisk. Og med en markstang i et abborvann kan det nesten ikke feile, i hvert fall ikke i sommermånedene, sier Anders Amundsen, selv aktiv hobbyfisker og en av gründerne og hovedaksjonærene i fiskeutstyrsbutikken Skitt Fiske AS. Billige teleskopstenger finnes til formålet, og de kan godt være 4-5 meter lange. Ved å feste snøret direkte i stangtuppen og droppe snelle, blir det hele så enkelt at selv minstemann klarer det. Og øyeblikket når duppen går under er uforglemmelig.

I østlandsområdet kan man fiske både i havet og i innlandet, og artsmangfoldet er enormt. Med en allround slukstang kan man fiske torsk, sei, lyr, makrell, horngjel, sjøørret, havabbor, flyndre, berggylte, gjedde, abbor, ørret, røye, sik, harr og mange andre arter. Gjennom Skitt Fiske AS, som har utsalg i Sandefjord, men er størst som nettbutikk, selger Anders Amundsen slukutstyr i ulike vektklasser fra 500 kroner og oppover. Amundsen forsikrer også at man ikke trenger å løpe etter det dyreste utstyret.

- Det aller mest man får av fiskeutstyr i dag holder god kvalitet, sier han. Når Amundsen selger utstyr til slukfiske, skiller han gjerne mellom tre ulike typer bruk: Innland, lett sjøfiske og tyngre sjøfiske.

Til innlandsfiske trenger du en stang på 7-9 fot med kastevekt 3-15 gram. I tillegg trenger du en haspelsnelle. Produsenten Shimano har satt et tall på de ulike vektklassene, og innenfor dette systemet trenger du en 500- eller 1000-snelle. Anders Amundsen anbefaler også en vanlig nylonsene (monofilament) på 0,25 millimeters tykkelse, fremfor et flettet snøre (multifilament). Årsaken er at nylonsenen lettere synker under overflatespeilet når du fisker med lett utstyr.

Han anbefaler også å tenke på transport av stengene. Mange stenger leveres i dag helt ned i 4-5 deler. Fordelen med disse er at de er lettere å ha med seg, for eksempel i tursekken. Stanglengden når alle delene henger sammen er avhengig av bruken. Fisker du der det er mye kratt er det en fordel med kort stang. Men til gjengjeld kaster du lengre jo med en lang fiskestang.

I enden av snøret gjør det seg gjerne med en Sølvkroken spesial, en spinner eller Søviksluken.

I havet kan du gjerne veksle til Møresilda, Jensen Tobis, Toby, Stingsild eller en slukhals til torsken. Du får også diverse gummifisker, samt wobblere, som egner seg både i salt- og ferskvann. Generelt sett er både slukvekter og utstyr til bruk i havet noe tyngre. Til lett kystfiske bør du ha en stang på 9-12 fot, med kastevekt fra 5 til 20 gram, en nylonscene på 0,30 millimeter eller multifilament-scene på 0,15, samt en snelle på rundt 2.500 hvis man regner etter Shimanos skala. Utstyret egner seg utmerket til fiske etter småtorsk, makrell eller sjøørret. Og for den saks skyld er dette det ene utstyret du bør skaffe deg, som tåler allroundbruk.

Går du etter de tyngre fiskene i havet, som litt større torsk eller sei, eller for den saks skyld hvis du tidvis oppsøker en lakseelv, bør du dog gå enda litt opp i utstyr i forhold til ved det lette kystfisket. Anders Amundsen anbefaler da en 9-11 fots stang med 10-40 grams kastevekt. Snella bør ligge i området 2.500 til 4.000 på Shimanos skala, og snøret bør være i vanlig nylon på 0,40 millimeter, eventuelt en variant i multifilament på 0,17.

Tidligere sverget mange slukfiskere til såkalte multiplikator-sneller, som Abus Ambassadør-serie, men i de aller fleste tilfeller i dag velger fiskeren en åpen haspelsnelle.

- Det hender vi har etterspørsel etter multiplikator-sneller, men haspelsnellene har blitt svært gode. De kaster langt og er enkle å håndtere, fremhever Anders Amundsen.

Ut over stang, snelle, sene og sluker bør fiskeren ha med seg litt reserveutstyr. Noen ekstra svivler (overgangen mellom sene og sluk), en tang hvis man vil sette ut igjen fisk, en hov, og gjerne et par solbriller med polaroidglass. De fjerner lysrefleksjonene i vannet og gjør det lettere å se under vannoverflaten. Anders Amundsen anbefaler også noe å ha utstyret i, en fiskeveske eller lignende, samt godt humør, kaffe og tålmodighet. En kniv og en fiskevekt kan gjerne også ha plass i fiskeveska, samt ett eller annet myggmiddel hvis du opererer i ferskvann.

- Pass også på utstyret, så varer det lenge, oppfordrer Amundsen. Han råder folk, i hvert fall etter fisketurer i saltvann, til å skylle alt utstyret i lunkent ferskvann etter fisketuren, og deretter la det tørke.

Enten du er i innland eller hav: Se etter plasser der det naturlig samler seg mat for fisken. I bekkeos, ved odder, i trange sund der det strømmer litt, i overgangen mellom dypt og grunt vann, eller i bakkant av skjær der bølgene ruller over. Og får du ikke fisk, så fisk med variasjon. Sveiv inn raskt, sveiv inn sakte, fisk grunt, fisk dypt. Skift farge og størrelse på sluken, og flytt deg rundt.

Sommerhalvåret er høytiden for hobbyfiskeren, med vekt på perioden fra mai til september i ferskvann. I sjøen kan du strengt tatt fiske hele året, men den beste perioden er fra februar-mars til oktober-november. Sjøørretfisket er som regel best i mars-mai, mens makrellen biter villig fra juni og ut august. Torsken er der hele året, mens sei og lyr er typisk vår- og høstfangst.

Fiske med stang, enten du har mark, sluk eller flue i enden av snøret, er ikke fangst. Det vil si at du garantert vil oppleve bomturer. Men i mange tilfeller vil du også ende opp med råvarer til en utsøkt middag. Den egenfangede fisken er enda bedre enn den du får i butikken, og har du barn som er skeptiske til fisk, så bare vent til de kan spise noe de har fanget selv. Les deg opp på www.matprat.no, i en av hyttas kokebøker eller andre steder der oppskrifter er tilgjengelige, og avslutt fisketuren med å nyte smaken av fangsten. Den kan tilberedes på grill, bål, gassbluss, stormkjøkken eller i vedkomfyren på hytta.

Selv fluefiskeren Morten Harangen spiser sin egen fangst, skeptisk som han er til den fanatiske ”catch and release”-kulturen som har vokst fram i enkelte fluefiske-kretser.

- Jeg slipper også ut fisk igjen, men har ingen betenkeligheter med at noen havner i fryseren også. Ørret er godt, sier Harangen bestemt.

Til slukfiske

Ferskvann: 7-9 fots stang, 3-15 grams kastevekt, 0,25 millimeters sene, snelle størrelse 500-1000. Sluker: Sølvkroken spesial, Søviksluken, diverse spinnere
Lett sjøfiske: 9-12 fots stang, 5-20 grams kastevekt, 0,30 millimeters nylonsene eller 0.15 millimeters flettet sene, snelle størrelse 2.500. Sluker: Møresild, Stingsild, Toby, Jensen Tobis
Tyngre sjøfiske: 9-11 fots stang, 10-40 grams kastevekt, 0,40 millimeters nylonsene eller 0,17 millimeters flettet sene, snelle størrelse 2.500-4.000. Sluker: Møresild, Stingsild, Toby, Jensen Tobis Til barna 4-5 meters stang, like lang sene, dupp, blysøkke og krok, mark (ferskvann) eller brisling (saltvann).

Til fluefiske

Stang, sneller og snøre (med backing, altså vanlig snøre som forlenger selve fluesnøret). Fortom på 0,10-0,30 millimeter (lett ferskvann/sjøørret i havet), fluer. Flueutstyr selges etter vektklasser, der klasse 5 passer til allroundfiske innlands og klasse 6-7-8 til fiske etter sjøørret i havet. Tilbehør Hov, svivler, fiskevekt, kniv, tang, fiskeveske

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE