Meretes råd for gode naturbilder: Tålmodighet - og en kraftig tele.

Alle foto: Merete Flaten

- Jeg ville aldri trodd jeg skulle få oppleve dette, utbryter Merete. Rett foran øynene mine landet «herr tårnfalk» - på ryggen av hunnen. På 10-15 sekunder var det gjort. Utrolig fascinerende å bli vitne til at en tårnfalk-familie på noen sekunder blir stiftet der i tretoppen.

Hun er som hytteeiere flest en lidenskapelig naturelsker. Mange av oss opplever å kunne gå dagevis uten å fornemme særlig mye av villmarkens dyre- eller fugleliv. Merete derimot kommer sjelden «tomhendt» tilbake fra turen.

- Du kommer nesten aldri på «skuddhold» med kameraet bare ved å jage rundt på stiene. Er du opptatt av næropplevelsen og muligheten for å få bilder av dyr og fugler, må du smøre seg med tålmodighet. Det handler om venting og atter venting, sier Merete. Men så kan belønningen bli noen skikkelige blinkskudd.

Asker-bosatte Merete Flaten og hennes samboer har Blefjell som sitt revir. Fjellområdet nær Kongsberg har gjennom årtier vært et populært hytteområde særlig for folk fra Oslo-regionen og Vestfold.

- Hytta vår skiller seg nok fra de fleste andre på Blefjell. Vi kjøpte for noen år siden en campingvogn, som antakelig hadde stått på stedet siden «tidenes morgen». Så utvidet vi for et par år siden med et spikertelt. Med noen ekstra kvadratmeter har vi nå en super, liten feriebolig som brukes flittig året rundt.

Her dyrker paret sin interesse særlig for fugle- og dyrelivet. Fotointeressen våknet for noen år siden. Starten var et Canon-kamera i med en brukt 300 mm telelinse. Da dette ikke leverte kvalitet på det nivået Merete siktet mot, fikk samboeren overta Canon-kameraet. Selv skaffet hun seg et semiproft Nikon D750 blant annet med en hyperkraftig 200-500 mm telezoom. Pris rundt 35.000 kroner.

- Et slikt kamera med et kraftig zoom-objektiv er det som gjør susen for den som liker hobbyfotografering som meg, sier Merete.

- Hvordan kommer du på hold?

- Mange motiver finner jeg rett utenfor hytta. Livet på fuglebrettet er jo «en gave» til den som vil fotografere småfugler og ekorn. Gode bilder er nesten garantert, uten at du trenger å anstrenge deg noe særlig. Men jeg vet jo at det tar seg bedre ut å komme hjem med gode bilder etter å ha ligget på vent i kamuflasjetelt, bemerker hun muntert. 

Det får komme etter hvert, legger hun til.

- Nå ruller jeg for det meste forsiktig rundt på hytteveiene med el-bilen. Stopper og venter. El-bilen er faktisk førsteklasses kamuflasje, ler Merete.

Det var fra bilen hun oppdaget haukugla, som tronet i en tretopp 30-40 meter unna.

- Jeg fikk all verdens tid på meg. For den bare satt og satt. Kanskje satt vi der og glodde på hverandre en times tid, jeg for det meste gjennom objektivet. Jeg har sett fire av dem på dette stedet gjennom vinteren.

Merete bruker i blant også typiske naturfotograferingstriks som åte.

- Jeg frister av og til med frosne mus fra dyrebutikken. I vinter har jeg forresten hatt rikelig tilgang på «ferskvare». Ei jeg kjenner med hytte i området finner alltid mus i fellene når hun kommer opp. Siden hun ikke hæler å fjerne dem selv, har jeg meldt meg for oppgaven. Døde mus er perfekt fôr å legge ut i snøen. Det blir som regel skikkelig action når for eksempel haukugla slår til, forteller Merete.

Ikke alle lar seg friste. Tårnfalken oppfattet tilbudet, men har til nå ikke kommet til «matfatet».

I vinter har hun også «jaktet» på harer. Det er en god grunn til at de fleste av oss stort sett bare ser sporene etter den i snøen.

- Harene er svært sky vesener. Ikke så rart. Farer lurer jo over alt. Derfor er de også mest aktiv nattestid. Du må stå tidlig opp for å få se dem. Gjennom vinteren tenker jeg vi har sett et tyvetalls. Det er en like stor opplevelse hver gang, sier Merete.

Ennå er det mange fugler i omgivelsene på Blefjell som hun ennå ikke har fått inn i kamerasøkeren. Men det kommer.

- Det gjelder å ha øynene med seg, lytte, sitte rolig og holde ut, sier hobbyfotografen.