Merkbare klimaendringer: Fire av ti bekymret for vinterens framtid.

Tekst: Bergans

– Nordmenn kjenner sterkt på at årstidene forandrer seg. Svært mange berøres direkte av mildere vintre, mer regn og ustabilt vær. Det rammer norsk matproduksjon, fiske og vårt forhold til naturen. Det er all grunn til å ta dette på alvor, sier konstituert generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

Undersøkelsen viser blant annet:

• Det er kvinner og ungdom som bryr seg mest om klimaendringene. 68 prosent av kvinnene sier at de bryr seg svært mye om klimasaken. 
• I aldersgruppen 18-29 år svarer to av tre at de bryr seg om klimaendringene. 
• Oslo-folk er mest bekymret. To av tre innbyggere i Oslo sier at de er bekymret for at årstidene vil forandre seg for godt som følge av klimaendringene.

De siste årene har klimaendringene blitt merkbare over store deler av landet. Klimaforskerne utelukker at flere milde vintre skyldes naturlige svingninger. Stadig flere nordmenn opplyser at de opplever endringer i sitt liv, arbeid og aktiviteter som følge av endrede årstider.

Nesten 80 prosent sier at de merker klimaendringene og en av tre sier at dette har ført til endringer i deres liv. Det betyr at 1,6 millioner nordmenn personlig opplever at hverdagen er annerledes på grunn av endrede årstider, sier Andaur.

Blant innbyggerne i Nord-Norge oppgir 35 prosent at de personlig har opplevd endringer i sitt liv og arbeid som følge av endringer i årstidene. I Oslo er det enda flere. På grunn av tørkesommer og regnfulle vintre opplyser nesten 38 prosent at de personlig opplever endringer i livet sitt.

– Det er tydelig at mange er bekymret for vinterens fremtid. Over fire av ti svarer at de vil savne vinteren mest hvis den forandres til noe annet enn i dag. Bare en av ti svarer at de ikke vil savne noe hvis årstidene endrer seg, sier administrerende direktør i Bergans, Jan Tore Jensen.

Nordmenn er villige til å ta grep for å redusere klimautslippene. Nesten halvparten oppgir at de vil reise mindre med fly og feriere mer på hjemstedet på grunn av endringer i årstidene.

– Det betyr at svært mange ønsker å gjøre en innsats for miljøet. Samtidig ser vi at mange søker til det trygge i sitt eget nærmiljø når klimaproblemene utfordrer oss, mener Jensen.

Politikernes klimainnsats får strykkarakter. Bare to av ti mener politikerne våre gjør nok for å stoppe klimaendringene. De yngste har lavest tillit. Bare 13,3 prosent av de spurte i alderen 18 til 29 år synes politikerne gjør en god nok jobb for å stoppe klimaendringene.

– Det er interessant at så mange knytter klimaendringene opp mot sin egen opplevelse av årstidene. Det bør være en tankevekker for politikerne våre også. Det mest synlige tiltaket vi kan gjennomføre, er å få årstidene inn på UNESCOs verdensarvliste. Da får årstidene en varig vernestatus, sier Andaur i WWF.  

Det er satt opp en nettside for initiativet der alle som deler bekymringen kan gå inn og skrive under på å støtte kravet om at årstidene bør inn på UNESCOs verdensarvliste.

– Klimaendringene er ikke noe som skjer i fremtiden hvis vi ikke gjør noe. Klimaendringene skjer nå og vi kan føle dem på kroppen allerede. Kampen handler ikke om hva det står på gradestokken i vinduet, men om konsekvensene av det. Det handler om naturen, om økonomien, om matsikkerhet, men også om helt konkrete ting som vinteraktiviteter. Klimautfordringene er så store at vi må gripe alle måter å få kommunisert dem på, sier Andaur.

Selv om dette er et arbeid som tar utgangspunkt i norske forhold, håper både Bergans og WWF også på internasjonalt engasjement.

— Vi opplever jo at de norske årstidene er noe helt unikt, og snakker mest om årstidene som vi kjenner dem. Samtidig tror vi dette er et tankesett som både kan og bør benyttes også andre steder i verden. Vi håper derfor på drahjelp langt utenfor våre egne landegrenser, sier Jan Tore Jensen i Bergans.