Nå feirer vi heller julehøytiden på hytta enn hjemme

Tekst: Marte Østmoe

– Det å eie ei hytte er en investering i familielivet. Det sier Winfred Ellingsen ved Agderforskning. Ellingsen er samfunnsgeograf og forsker på hvordan vi nordmenn organiserer livene våre, hvor vi bosetter oss, hvor vi reiser og hvor vi feirer. Høytider er ofte en utfordring for de fleste. Samlingene kan bli store, ulike mennesker treffes og tradisjoner smelter sammen. Ikke alltid går dette helt friksjonsfritt.

På hytta er det imidlertid høyere under taket, på fjellet er lufta tynnere, det er lov å være litt latere, slappere, vi er mer vennlige og rundere i kantene. Hytta blir derfor en perfekt arena for sosialt samvær.

– Tidligere knyttet vi hytta til adspredelse, sier Ellingsen. Hytta var et sted hvor vi trakk oss tilbake, fikk ro og holdt ferie. Med tida har dette snudd. Nå er det nesten omvendt. Det er på hytta vi samles.

Forskere ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, mener at hytta sveiser den moderne familien sammen. Forskere legger til at det ikke alltid er lurt å samle hopetall av mennesker sammen og dertil stue flere generasjoner inn på ei hytte uten verken strøm eller vann. Hver enkelt av gjestene vil nemlig trenge litt privatliv. Jovisst vil de være en del av storfamilien, men også ha sjansen til ro og fred. 

Når dette kravet skal tilfredsstilles, blir hyttene naturlig bli større. Behov for komforten øker i takt med antall brukere og brukervennligheten utvides. Når jula feires på hytta er det viktig å ikke gå oppe i hverandre, men ha plass til folk og fe, gamle og unge, engler, nisser og troll.

– Pynten samler vi gjerne i grupper, informerer Nina Kristin Svean. Hun er interiørarkitekt og holder hus i Larvik. Familiens hytte ligger på Gaustablikk. Både når det gjelder store familiesamlinger og dekor, vet Nina hva hun snakker om. På hytta skal de kose seg sammen, men pyntingen her bør være mer dempet og ikke i veien for noen.

For familien Svean rekker det lenge med et par nisser i vinduene på soverommene til barna, pepperkaker i røde sløyfer i stuevinduene og selvsagt et flott, grønt og ekte juletre. Ninas juletre har kuler i gull.

– Det er en varm farge og gir en lun stemning. Ut over dette, trenger hytta ikke pyntes, men til måltidene skal bordet selvsagt dekkes pent. Nina teller på fingrene.

– Denne jula blir vi 12 på hytta over julehelgen. Hun legger til at det ikke er noe uvanlig med det. Hytta ligger 1000 meter over havet, har fått navnet 1000-kos og har vært familiens samlingsted helt siden den ble bygget for 8 år siden.  

Denne jula kommer det en onkel og hans indiske kone fra London med en liten nyfødt jente, en onkel og en fetter, besteforeldre og en slektning til fra London som er indisk. Spennet i alder blir fra fire måneder til 79 år! Mennesker i alle aldre og fra ulike kulturer skal koples, det samme skal tradisjoner, vaner og ønsker.

– Alle må bidra, mener Nina og har heldigvis slektninger som har forstått felleskapstanken. De spør ikke om de skal dele på utgiften på maten, men hvor mye de skal legge i potten. Å bidra handler ikke bare om økonomi, men også om matlaging og rydding.  

– Det er ikke et hotell vi driver, minner Nina om. Hos oss bor man på hytta og er ikke en gjest. Innbakt i hyttekosen ligger små plikter og en evne til å være rund i kantene og ta beskjeder uten å bli snurt. Her nytter det ikke å henge med leppa hvis noen spør deg om å ta ut av oppvaskmaskinen eller kutte grønnsaker.

– Lunsjen tar vi hver for oss, påpeker Nina Kristin Svean og synes det er et stort poeng at alle får seg en tur ut i løpet av dagen. Det være seg en spasertur, en skitur eller noen runder i bakken. Med frisk luft i lungene og en viss utagering, er det lettere å beholde julefreden når kvelden senker seg. Dessuten smaker maten bedre.

– Menyen er godt planlagt, informerer Nina og synes det er ok å handle inn så mye som mulig før helgen senker seg. Lille julaften pakkes bilen med mat, barn, julegaver og dertil en kanin. På 1000-kos får de ulike familiene hver sine romslige rom. Fire av dem er utstyrt med egen TV.

– Dette er for at alle skal kunne trekke seg tilbake og velge sin egen favorittkanal, sier Nina. Hun respekterer at slektningene har ulike behov. Noen vil se på Norge Rundt med høy lyd, andre har sine serier de følger med på og de minste ønsker kanskje å se på tegnefilm. På kvelden er brettspill også populært. Spille med bestemor er en av favorittsyslene for barna.

– Dagens hytter har fått rollen som familiens samlingssted, konkluderer Nina Kristin Svean og viser til demografiske endringer ellers i samfunnet. Foreldregenerasjonen har solgt husene sine, mange foretrekker å bo i byer og vi bor nå tettere og tettere. Dessuten arbeider vi kanskje mer enn før. I hverdagen er det verken tid til familieselskap eller vennebesøk. Hytta åpner opp for alt dette. Nina Kristin Svean puster lettet ut: – På hytta kan vi slappe av!