Høysesongen for salg av fjellhytter er i gang. Og nå kan hyttejakterne gjøre et bedre kjøp enn tidligere, ifølge Ronny Abeltun, eiendomsmegler i Garanti Eiendomsmegling.
På flere av Norges mest populære vintersportssteder har både antall solgte hytter og prisene gått ned i 2011, skriver Drammens Tidende.
Prisen flater ut
– På mange måter kan det oppleves som kjøpers marked nå. I og med at prisveksten i gjennomsnitt har flatet noe ut kan man gjøre et godt kjøp. Selgerne er mer forhandlingsvillige på pris nå enn de var før, sier Abeltun.
I 2011 ble det solgt 1.798 fritidsboliger på fjellet via megler eller advokat, mens det i 2010 ble solgt 2.218 fritidsboliger og 2.081 i 2009.
Ti på topp
Ifølge Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) er grunnen at det er blitt bygget mange nye hytter de siste årene. Flere ledige hytter har begrenset prisveksten. Dermed er hyttemarkedet åpent for flere. Men selv om prisene har flatet ut i gjennomsnitt, er det økende interesse for hytteområdene i Krødsherad og Sigdal.
På en topp ti liste over de mest populære hytteområdene i landet, ligger Krødsherad på femteplass og Sigdal på tiende. Prisene i Krødsherad og Sigdal er også lavere enn i andre populære hytteområder.
– I disse områdene er det mange hytter i prisklassen 1,5 til 2,5 millioner, mens det på Geilo for eksempel er mye dyrere hytter i gjennomsnitt, sier Abeltun.
Nært til løypenett
– Det er mange som kjøper hytter på Norefjell nå. Det vi ser er at nærheten til Asker og Bærum er viktig for folk, i tillegg er ikke dette med hytter helt i nærheten av skianlegg så viktig lenger, sier Abeltun, og forklarer at folk er mer opptatt av om det er nærhet til løypenett og om det er innlagt vann og avløp.
Rune Sirnes, eiendomsmegler i Krogsveen, har merket det samme.
– For noen år siden var det et must at det var i nærheten av skianlegg, men det er det ikke lenger. Men er det i nærheten av flott turterreng og løypenett, er det stor interesse, sier Sirnes.
Samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøgskolen, Karl-Fredrik Tangen mener hytter er noe mange ser på som en del av det gode liv.
– Mange som har hytte har jo arvet den. En god borgerlig familie har jo hatt minst en hytte, så den som ikke har hatt det før er den som i økonomisk sosiologisk forstand er på vei opp, sier han, og legger til at forskjellige deler av befolkningen har forskjellige syn på hva som er det gode liv.
– På den ene siden skal du jobbe mye, og på den andre siden skal du nyte gevinsten av arbeidet ditt. Flere trenger en moralsk rettferdiggjøring for en del forbruk, og begrunnelsen i familien er en svært god grunn som gjør at forbruk blir gjort til noe omsorgsfullt, sier Tangen.
Han mener også at mange ser på hytter som en god investering.
– Det er et greit sted å ha pengene, sier han.
