Når du skjønner dem, er det lettere å oppnå et godt maleresultat

Tekst: Åshild Nyhus Tyssen/ifi.no, Foto: ifi.no, kilde: NCS Norwegian Colour Senter AS.

NCS står for Natural Colour System, og er det mest brukte systemet for fargebeskrivelse i Europa. Systemet beskriver fargene visuelt, nøyaktig slik vi ser dem.

Hvorfor er det nyttig å kunne kodene?

Å se farger i et fargekart er ikke alltid like enkelt. Fargekartene er naturligvis gode veiledere for å finne farger som passer sammen, men de sier lite om hvordan hver enkelt farge vil virke på veggen. Vil den beige tonen virke rosa? Vil hvitfargen få et grønnskjær? Er fargen varm eller kald?  Her kommer NCS-koden inn!

- Jeg maler sjelden en vegg uten å sjekke hvilken NCS-kode den har. Denne koden forteller meg om dette er en varm eller kald farge, om hvor mye sorthet den har i seg – altså hvor «skitten» fargen vil bli, eller for eksempel om fargen har så mye rødt i seg at den vil virke rosa. Den er også nyttig når jeg vil kombinere flere farger, sier Bjørg Owren, adm. direktør i ifi.no.

Slik knekker du koden:

Kodene består av to ledd, hvorav det første forteller noe om forholdet mellom hvitt, sort og kulørthet (farge) og det andre beskriver hvilken kulør det er snakk om. Vi vil her ta for oss NCS-koden S 5005-R80B.

Hvor mye sort? Hvor mye farge?

Tenk deg at sort + kulør + hvitt = 100 prosent.

De to første tallene i koden beskriver sortheten i prosent. Denne fargen har altså 50 prosent sort.

De to neste tallene beskriver hvor mye kulør det er i fargen. Denne fargen har 5 prosent kulør.

De resterende prosentene (100 – 55 = 45) er hvite.

Med andre ord er dette en farge med mye sort i seg, og er dermed en nokså mørk og dunkel farge. Den har kun 5 prosent kulør, og vil derfor virke litt grålig heller enn fargesterk.

Maksimalt to grunnfarger

Som nevnt snakker man i NCS-systemet om fire grunnfarger: Rødt, gult, blått og grønt. Disse fargene forkortes til forbokstaven i fargens engelske navn. Rød blir derfor R (red), gult blir Y (yellow), blå blir B (blue) og grønn blir G (green). Fargene i systemet består aldri av mer enn to grunnfarger.

Det andre leddet forteller oss dermed at dette er en rød (R) farge med 80 prosent blå (B).

Siden det er såpass mye blått i denne fargen, vet vi at denne fargen vil virke mest blå, men rødheten vil gi den litt varme.

I de tilfeller hvor det kun er én bokstav i ledd 2 dreier fargen seg om en ren farge, altså en ren gul, en ren blå, en ren rød eller en ren grønn.

Dersom fargen befinner seg på den grå fargeskalaen som kun består av en blanding av hvitt og sort, vil ledd to erstattes med en N, da fargen ikke inneholder noen av de fire grunnfargene. Eksempelvis S 2500-N.

S?

Mange fargekoder inneholder også en S i begynnelsen. S står for Second Edition og betyr at det dreier seg om en standardisert NCS-kode. I 1995 kom en ny kolleksjon med farger etter at det kom et forbud mot blyholdige pigmenter i malingen, og NCS måtte revidere fargeutvalget. Denne bokstaven har ingen annen praktisk betydning for kodeknekkingen, men er likevel viktig å få med om du skal male med en farge som har denne S-en i koden. Samme kode med og uten S kan nemlig bety at fargene er ulike. Et eksempel er Jotuns velkjente farger Egghvit og Bomull. Egghvit har kode 0502-Y mens Bomull har kode S 0502-Y. Setter man fargene opp mot hverandre vil man kunne se en liten nyanseforskjell.

Bruk kodene bevisst

Om du lurer på hvordan du best skal kombinere ulike farger, slik trendbildet nå oppfordrer til, er NCS-kodene nyttige verktøy.