Konsekvensene av å bygge ned mer natur får stadig økt oppmerksomhet. Ikke minst gjelder det hyttebygging. Hvis du bygger ei hytte på 100 kvadratmeter, kan du påvirke 15 ganger så mye natur, skriver forskerne i en ny rapport. Fortetting og infrastruktur som krever mindre areal må til for å redusere naturinngrepene må til.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt natur og utarbeidet et forenklet naturregnskap for hytteområdet Otrosåsen i Hovden i Bykle kommune, på oppdrag fra Snøhetta arkitekter.
Ikke hyttene i seg selv
Det er ikke hyttene i seg selv som representerer den største belastningen på naturen.
– Direkte inngrep knyttet til hyttebygginga er 13 ganger større enn hyttene i seg selv. Hvis vi inkluderer indirekte virkninger av drenering, er arealet som blir påvirket 15 ganger større. Det vil si at ei hytte på 100 kvadratmeter gir et naturinngrep på 1,5 dekar, forklarer forsker Anders Lyngstad i NINA i en pressemelding.
Det er mot denne bakgrunn at NINA-forskerne anbefaler enten å bygge hyttene tettere eller å unngå infrastruktur i den skalaen vi ser i dag. En kombinasjon vil være mest effektivt.
Hytteområdet Otrosåsen er relativt artsfattig, og det inneholder verken truete arter eller truete naturtyper. Likevel er denne «hverdagsnaturen» verdifull, på sin måte.
– Naturen er viktig for blant annet friluftslivet, karbonlagring og artsmangfoldet. Ta elgen som eksempel. Det er ikke en truet art, men betyr mye for mange, og den lever stort sett i hverdagsnaturen, sier Lyngstad.
Otrosåsen er ett av mange områder i Norge som bygges ut, men så langt har vi manglet verktøy til å enkelt vise hva virkningen er på naturen. NINAs eksempel viser at metoden med naturregnskap kan gi en slik oversikt, mener forskeren.
For å hindre utslipp av CO2, er det særlig viktig å ta vare på myr, framhever forskerne. Høy vannstand og lite oksygen gjør at organisk materiale brytes ned seint i myra. Dermed hoper planterester seg opp over tid, og det blir dannet karbonrik torv.
Å estimere karboninnholdet i myrene i området er en del av naturregnskapet som er beskrevet i rapporten Naturrekneskap for ei hyttegrend. Ved hjelp av NINAs egen karbonkalkulator CarbonViewer har forskerne anslått at de av myrene i området som fortsatt kan regnes som intakte inneholder om lag 1396 tonn karbon.
- Karbonet som fortsatt ligger i disse myrene, kan sammenlignes med det årlige utslippet fra knapt 680 nordmenn. Bykle kommune har ca. 1000 innbyggere, så om alt dette karbonet ble frigjort som CO2 ville det tilsvart to tredeler av ett års utslipp i kommunen, framgår det av pressemeldingen.
