Noen gang lurt på hvorfor vi har vinterferie?

Forfattere: Seniorforskerne Susana Lopez-Aparicio og Henrik Grythe, og ingeniør Miha Markelj ved NILU

Under den kalde vinteren i 1942, midt i den tyske okkupasjonen av Norge, var temperaturene eksepsjonelt lave. Skoler på den tiden ble varmet opp med dyrt drivstoff som koks og kull, noe som representerte en stor økonomisk belastning. For å spare kostnader vedtok tyske myndigheter å stenge skoler midlertidig i en uke i løpet av den kaldeste perioden. Den svenske regjeringen hadde allerede før krigen tatt en uke skoleferie i bruk som et sparetiltak vinterstid.

Etter krigen fikk også koblingen mellom fysisk aktivitet og velvære betydning. Anerkjennelsen av helsefordelene forbundet med å drive med sport og friluftsaktiviteter om vinteren dukket opp i form av begrepet "sportsferie". Uken kalles fortsatt «sportlov» i Sverige, og dette la grunnlaget for vinterferien som en dedikert periode for både rekreasjon og restitusjon i begge landene.

Vi er helt avhengige av mobiltelefonene våre. De spiller en sentral rolle i alle deler av vårt daglige liv, og former hvordan vi kommuniserer, hvordan vi jobber og hvordan vi navigerer i verden. Derfor kan bruk av telekomdata gi nyttig innsikt i hvor og hvordan befolkningen forflytter seg til enhver tid.

Telia Crowd Insights gir informasjon hentet fra anonymiserte og aggregerte mobiltelefonlokasjoner. Datasettet inkluderer aktivitet (hjem, jobb, annet og totalt), og turer med stopp, fordelt på transport og opphold. Mer informasjon om Telia Crowd Insights finner du på https://business.teliacompany.com/crowd-insights.

Ved å bruke Telia Crowd Insights for Oslo og Viken har vi for perioden januar 2019 og fram til i dag evaluert mobilitet og aktivitet over tid. Det vi har lært gir oss innblikk i hva som mest sannsynlig kommer til å skje i den kommende vinterferien.

I 2023 skiller uke 8 seg ut fra foregående uker (uke 1-7). I Oslo og omegn tilsvarer aktivitetsnedgangen at 100 000 mennesker forlater området. Dette er en stor del av befolkningen – hvor gjør de av seg?

Svaret finner du i fjellene vest i Buskerud, tidligere kjent som Viken, tidligere kjent som Buskerud (jada, jada). Der økte aktiviteten med opptil 150 %. Områder med alpinanlegg, blant dem Geilo, Ål, Hemsedal og Norefjell, står for mye av dette. Men det er fortsatt ikke nok til å forklare alle forsvinningsnumrene. Nedover mot Sverige ser vi også økt aktivitet i enkelte kommuner, som Hvaler. Fellesnevneren for alle disse områdene: høy hyttetetthet. Nordmenn elsker virkelig å være på hytta!

Ski- og hytteturer utgjør en betydelig del av vinterferieforflytningen i Norge. Likevel velger noen å reise sørover, for eksempel til Spania, på jakt etter mildere vær. Noen vil også utforske alternative vinterdestinasjoner og -terreng, som Alpene. Dette finner vi ut ved å bruke telekomdata for å se på reiser til og fra Oslo lufthavn Gardermoen.

I 2023, i ukene før vinterferien (fra uke 1 til og med uke 6), var det ukentlige antallet reiser til Gardermoen om lag 175 000. I uke 7 steg antallet til 190 000, og i uke 8 lå det på 213 000 turer.

Vinterferieuken varierer fra kommune til kommune, men i Oslo og andre kommuner i Viken pleier det å være uke 8. Dermed kan vi anslå at de rundt 35 000 ekstra turene til Gardermoen fra Oslo og Viken gjøres for å fly et sted.

Opphavet til vinterferieuken var å spare energi ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen?

Oppvarming av både skoler og boliger blir i hvert fall til dels stående på uansett om vi er der eller ikke. Skoler i dag har elektrisk oppvarming, mens de fleste hjem i hovedsak varmes opp med elektrisitet (85 %) og en ekstra touch av vedfyring (15 %).

Mange vinterferieeffekter er vanskelige å fange opp nøyaktig, for eksempel endringer i daglige rutiner, og mindre kø gjennom byen som igjen fører til mer effektiv transport. Det er imidlertid flere ting vi kan kvantifisere:

Energimessig tilsvarer en flytur for en familie på 4 tur-retur Mallorca et strømforbruk på ca. 2000 kWh. For de fleste boliger er dette mer enn det månedlige strømforbruket.

Hvis samme familie reiser fra Oslo til Hemsedal og hjem igjen, er tallet 80 kWh for et elektrisk kjøretøy, og noe mer for en forbrenningsmotor.

Når det gjelder CO₂-utslipp er Mallorca-turen på ca. 2150 kg CO₂ i direkte utslipp, mens rundturen til Hemsedal er på rundt 50 kg CO₂-utslipp.

Vedfyring har ikke fossile CO₂-utslipp. Vi kan likevel bruke telekomdataanalysen til å anslå hvor mye ved som går opp i flammer på norske hytter i vinterferien. Hytter varmes hovedsakelig opp med vedfyring (når man er der), og i løpet av uke 8 kommer vi til å brenne ca. 28 000 tonn ved i koselige hyttepeiser. Vedforbruket i hyttene er langt høyere enn i bolighus – når vi først er der.

Norsk hytteaktivitet topper seg i påske- og vinterferieukene. Ved å reise til fjells sparer du kanskje ikke energi, men du vil på den annen side bidra til en sårt tiltrengt «forurensningspause» i byområdene. Der har de slitt med høye luftforurensningsnivåer på grunn av vedfyring i noen måneder nå.