– Boligeiere fikk løfter om «provenynøytralitet». Mange endte opp med kraftig skatteøkning. Vi kan ikke akseptere at det samme skjer med hytteeiere, sier styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.
HVA INNGÅR I SKATTESJOKKET?
Forbundet frykter at en AI-basert verdsettelsesmodell utviklet for boliger vil slå feil ut for hytteeiere. Mange hytter har i dag lave historiske formuesverdier, og en overgang til modellbasert verdsettelse kan gi brå og store hopp i skattegrunnlaget.
Hytteeiere betaler allerede formuesskatt, høye kommunal eiendomsskatt/gebyrer. En økt taksering vil ramme på alle tre områder samtidig.
– Vi frykter at Finansdepartementet ser dette som en mulighet til å øke både formuesskatt og eiendomsskatt gjennom én «teknisk justering». Dette er ikke nøytralt – dette er et skattesjokk, sier Hagen.
VIL RAMME FOLK FLEST
Hytteeiere som ikke er bosatt i hyttekommunen har ikke stemmerett i kommunen - selv om de betaler eiendomsskatt og høye gebyrer.
– Med stadig høyere kommunale skatter og avgifter i hyttekommunene, der hytteeierne ikke kan påvirke politikken gjennom valg, nærmer vi oss en situasjon der vi må kreve medbestemmelserett. Dette er et demokratisk problem, sier Hagen.
Med 500 000 fritidsboliger i Norge har 2 - 3 millioner mennesker tilgang til hytte. Dette er ikke luksushytter, men vanlige familiers fritidsboliger, ofte arvet gjennom generasjoner.
– Dette handler ikke om de rikeste, men om vanlige nordmenn som har en fritidsbolig de bare kan bruke inntil 182 dager i året. De risikerer i fremtiden å bli skattet som om det var en primærbolig, sier Hagen.
FIRE KRAV TIL REGJERINGEN
Norges Hytteforbund stiller fire konkrete krav til regjeringen:
- Ingen økning i samlet skattetrykk for hytteeiere
- Grundig evaluering av boligreformen før tilsvarende innføres for hytter
- Særlig hensyn til fritidsboligenes egenart/bruksområde
- Bindende, etterprøvbare garantier – ikke bare politiske løfter
