NORGES HYTTEFORBUND OM VANNSCOOTERFORSKRIFT

Norges Hytteforbund ser forslaget til nye forskrifter for bruk av vannscootere som mer POLITISK enn funksjonelt og rasjonelt fundamentert. Nå får friluftslivet dessverre gjennomgå et politisk-ideologisk prinsipprytteri, der frihet for noen få, nå kan bli til ufrihet og skade for alle oss andre som måtte ferdes på sjøen og ved kyst og vassdrag. Det angår normale sjøfarende, samt hyttefolk, turgåere, turister og fastboende langs land. Vi får også demonstrert hvordan ekstrem individ-liberalisme i sin totalitet har motsatt virkning: At den samlede frihet for flertallet i neste omgang blir betraktelig innskrenket som konsekvens av at enkeltgrupper fritt skal få utfolde sin egeninteresse rundt fart på sjøen.

Forslaget til forskriftsendring utmerker seg også med sin mangel på TOTALITET, altså evne til å se i sammenheng hva nye regler krever av FORUTSETNINGER, som i den nåværende situasjon IKKE er tilstede, og som uansett bør etableres før en eventuell endring av forskriftene finner sted.

Vannscooterproblematikken opptar mange som bryr seg om vår skjærgårdsnatur og ferdselskultur til sjøs. Fellesorganisasjonen NORSK FRILUFTSLIV har nylig samlet 18 organisasjoner som i felles aksjon undertegnet et opprop MOT forslaget som ble overlevert Miljødirektoratet 20. desember.

Forslaget fra Regjeringen begrunnes på 2 fronter: For det første ønsker man ikke «særnorske forbud» og for mange restriksjoner. Dernest argumenteres det for at det heretter skal bli opp til kommunene å fastsette lokale regler for ferdsel i skjærgård og i vassdrag. Nåværende generell regel - at fartskjøring over 5 knop med vannscooter må være 400 meter fra land i skjærgård og 500 meter i innlandsvann - skal derfor skrotes og fri fart blir i utgangspunktet OK.

Vannscooter er fartsleketøy mer enn båt. Hastigheter opp til 100 km/t er vanlig. Motorstøy mot omgivelsene øker med hastigheten. Motforestillingene blir da først og fremst at det ikke foreligger tilstrekkelige forutsetninger for at scootere nå skal sidestilles med en søndagstur i snekka eller kajakken, og at 100km/t og tilhørende støyforurensning innenfor 400/500 metersbeltet skal tillates. For det første er planverket i de enkelte kommuner, med mer detaljerte fartsgrenser, og oppmerking for dette, IKKE på plass i den sterkt differensierte norske skjærgården. Dette tar lang tid å utvikle lokalt. I mellomtiden skjer ulykkene. Og folk i omgivelser på land som til vanns får sitt miljø ødelagt. Faginstanser som eksempelvis NSSR (redningsselskapet) har påpekt at vannscootere er farlige leketøy som allerede har forårsaket alvorlige ulykker. I Sverige er diskusjonen om dagens restriksjoner for bruk av leketøyet skal innskrenkes ytterligere. Egne rapporter i forbindelse med fremleggelsen av FRILUFTSMELDINGEN høsten 2016 er utvetydig i sin dom over at vannscootere er en ulempe og sjenanse for utøvelse av et sunt friluftsliv og bør begrenses deretter.

Dette er vesentlige forhold Regjeringen ikke synes å ta hensyn til med sine forslag.

For det andre har myndighetene tidligere avviklet registreringsplikten for småbåter, slik at IDENTIFIKASJON av scooterførere ikke er mulig. Her er det derfor fritt frem for sjenerende, farlig og støyende fartslek - uten noen som helst fare for å bli innrapportert til myndighetene. I praksis er dette det samme som om man på veiene skulle ha avviklet bilskilting for distriktets «rånere» – og så invitert dem inn til å herje fritt i lokaltrafikken, uten fare for å bli gjenkjent.

Og uansett er det - som alle skjærgårdgjester vet – generelt tynt med politiovervåkning av ferdsel på sjøen og ved vassdrag. Politietaten var i 2016 de fleste steder underfinansiert, og overvåkning på sjøen nedprioriteres. Det vil nok fortsette i 2017 og fremover. Slik overvåkning er det heller ikke ønskelig at vi skal trenge å ha. Sjøen bør etter Norges Hytteforbunds prinsipielle oppfatning i størst mulig grad kunne være vårt fristed.

Konsekvensen av det som kan skje fra neste sommer, er at antall ulykker til sjøs vil stige. Dyre- og fugleliv blir skadelidende, «myke» trafikanter som padlere, roere, seilere og tøff-tøff snekkefolket får sin rekreasjonsverdi sterkt redusert. Det samme gjelder hyttefolket langs sjøen, de fastboende og tilreisende turister måtte bo i eller utforske området. Til og med de nye nasjonalparker, som Jomfruland-Kragerø, og Ravet ned langs kysten til Grimstad, skal åpnes for dette uvesenet. Den almene sjøkulturen oppmuntres i gal retning, til mer fart og støy til sjøs. ptar mange som bryr seg om vår skjærgårdsnatur og ferdselskultur til sjøs. Fellesorganisasjonen NORSK FRILUFTSLIV har nylig samlet 18 organisasjoner som i felles aksjon undertegnet et opprop MOT forslaget som ble overlevert Miljødirektoratet 20. desember. Forslaget fra Regjeringen begrunnes på 2 fronter: For det første ønsker man ikke «særnorske forbud» og for mange restriksjoner. Dernest argumenteres det for at det heretter skal bli opp til kommunene å fastsette lokale regler for ferdsel i skjærgård og i vassdrag. Nåværende generell regel - at fartskjøring over 5 knop med vannscooter må være 400 meter fra land i skjærgård og 500 meter i innlandsvann - skal derfor skrotes og fri fart blir i utgangspunktet OK. Vannscooter er fartsleketøy mer enn båt. Hastigheter opp til 100 km/t er vanlig. Motorstøy mot omgivelsene øker med hastigheten. Motforestillingene blir da først og fremst at det ikke foreligger tilstrekkelige forutsetninger for at scootere nå skal sidestilles med en søndagstur i snekka eller kajakken, og at 100km/t og tilhørende støyforurensning innenfor 400/500 metersbeltet skal tillates. For det første er planverket i de enkelte kommuner, med mer detaljerte fartsgrenser, og oppmerking for dette, IKKE på plass i den sterkt differensierte norske skjærgården. Dette tar lang tid å utvikle lokalt. I mellomtiden skjer ulykkene. Og folk i omgivelser på land som til vanns får sitt miljø ødelagt. Faginstanser som eksempelvis NSSR (redningsselskapet) har påpekt at vannscootere er farlige leketøy som allerede har forårsaket alvorlige ulykker. I Sverige er diskusjonen om dagens restriksjoner for bruk av leketøyet skal innskrenkes ytterligere. Egne rapporter i forbindelse med fremleggelsen av FRILUFTSMELDINGEN høsten 2016 er utvetydig i sin dom over at vannscootere er en ulempe og sjenanse for utøvelse av et sunt friluftsliv og bør begrenses deretter. Dette er vesentlige forhold Regjeringen ikke synes å ta hensyn til med sine forslag. For det andre har myndighetene tidligere avviklet registreringsplikten for småbåter, slik at IDENTIFIKASJON av scooterførere ikke er mulig. Her er det derfor fritt frem for sjenerende, farlig og støyende fartslek - uten noen som helst fare for å bli innrapportert til myndighetene. I praksis er dette det samme som om man på veiene skulle ha avviklet bilskilting for distriktets «rånere» – og så invitert dem inn til å herje fritt i lokaltrafikken, uten fare for å bli gjenkjent. Og uansett er det - som alle skjærgårdgjester vet – generelt tynt med politiovervåkning av ferdsel på sjøen og ved vassdrag. Politietaten var i 2016 de fleste steder underfinansiert, og overvåkning på sjøen nedprioriteres. Det vil nok fortsette i 2017 og fremover. Slik overvåkning er det heller ikke ønskelig at vi skal trenge å ha. Sjøen bør etter Norges Hytteforbunds prinsipielle oppfatning i størst mulig grad kunne være vårt fristed. Konsekvensen av det som kan skje fra neste sommer, er at antall ulykker til sjøs vil stige. Dyre- og fugleliv blir skadelidende, «myke» trafikanter som padlere, roere, seilere og tøff-tøff snekkefolket får sin rekreasjonsverdi sterkt redusert. Det samme gjelder hyttefolket langs sjøen, de fastboende og tilreisende turister måtte bo i eller utforske området. Til og med de nye nasjonalparker, som Jomfruland-Kragerø, og Ravet ned langs kysten til Grimstad, skal åpnes for dette uvesenet. Den almene sjøkulturen oppmuntres i gal retning, til mer fart og støy til sjøs. 

For å stagge farts-anarki til sjøs og redusere ulykker er da eneste utvei at det etterhvert tvinges fram krav om sterkere overvåkning og kontroll av ferdsel langs strand og kyst. En overvåkning vi - og paradoksalt nok Regjeringen selv - ikke ønsker. Nå vil det for alvor settes fart i kravet om at registreringsplikt for alle småbåter MÅ gjeninnføres!

Ny politikk fra Regjeringen vil altså medføre at vi med krav om registrering, behov for masse nye lokale regler, fartsskiltning og mer politi, får det stikk motsatte av det Regjeringen sier den vil arbeide for. Høringsinvitasjonen fra Regjeringen motsier seg selv når den på den ene side forfekter at særnorske forbud skal innskrenkes og avskaffes. Og så samtidig legaliserer sjø-råneres fartslek langs land, og tar til orde for at de enkelte kommuner derfor må utarbeide nytt planverk for å regulere ferdsel på sjøen. Regjeringen fremtvinger altså MER regulering og flere påbud/forbud samtidig som den proklamerer en motsatt målsetning. Tydeligere kan vel ikke ekstremliberalismens indre motsetning illustreres. Saken er derfor heller uttrykk for en særgruppes særlige farts-behov som i sin konsekvens motarbeider liberale tilstander for flertallet.

Forutsetninger må på plass Om nå Regjeringen likevel ønsker å stå fast på sine prinsipielle standpunkt om at vannscootere skal anses som BÅT, og ha like regler for ferdsel og fart som alle andre båter uten særregler overhodet, så må en del helt fundamentale forutsetninger først komme på plass. Vi må forvente at dette kan ta flere år, og om ikke ny vannscooterforskrift nå legges i skuffen, så er det Norges Hytteforbunds standpunkt at endringer utsettes 3-4 år, og at dagens restriksjoner for scootere beholdes inntil følgende forutsetninger er oppfylt i sin helhet:

1. Nytt nasjonalt og obligatorisk småbåtregister er innført. Her må påbys særlig synbar merking av fartøy som mer er fartsleketøy enn båt.

2. Kommunal planlegging og vedtak av ferdselsplan for sjø, skjærgård og vassdrag/innlandsvann er gjennomført for ALLE landets kommuner i henhold til de muligheter dagens lovverk gir, etter at dette lovverk er gjennomgått og eventuelt supplert for å gi kommunene tilstrekkelig nødvendig myndighet

3. Kommunene pålegges innen en viss fremtidig dato - som skal være FØR nye scooterforskrifter trer i kraft - at sjø og ferdselsårer i den enkelte kommunes skjærgård og innlandsvann er tilstrekkelig MERKET for fartsgrenser vedtatt i henhold til punkt 2 ovenfor. Slik at det som på veiene våre ikke skal være tvil om hvilke farts- og ferdselsreguleringer som faktisk gjelder på det enkelte sted.

4. Båtførerbevis må bli en sertifikatordning for vannscooterbruk. Beviset må kunne inndras ved misbruk.

På våre veier kan biler og motorsykler med fartspotensial og sterke motorer uten problemer sendes inn i trafikken sammen med andre mer moderate utgaver, mopeder, syklister og gående. Det finnes heller ingen særregler for fartsglade «rånere». Årsaken til dette er selvfølgelig at det på land er etablert et regelsystem for ferdsel og fart, samt system for identifikasjon og registrering som i kombinasjon forhindrer misbruk og gjør at alle kan behandles likt.

Norges Hytteforbund vil påpeke det merkverdige i at en ansvarlig Regjering kan få seg til å foreslå å TILSIDESETTE alle disse forutsetninger for ferdsel på sjøen. Vi ser ingen ansvarlighet i dette, men heller et uttrykk for politiske særinteresser som her vil kunne påføre friluftslivet i Norge stor skade.

For Norges Hytteforbund februar 2017,
Mathias B. Dannevig Styremedlem/saksansvarlig