De største hyttene er eid av vestlendinger og Oslo-folk, mens de som bor fra Trøndelag og nordover, eier de rimeligste.
De nyeste hyttene er størst og dyrest
Sju av ti hytter er under 100 kvadratmeter, og de fleste ligger mellom 51 og 100.
Undersøkelsen viser også at det er et tydelig skille mellom nye og gamle hytter, det vil si hytter som er mer eller mindre enn 10 år gamle. Blant hyttene under 10 år er 46 prosent 100 kvadratmeter eller mer. Mens bare 20 prosent av hyttene fra 11 år og oppover er mer enn 100 kvadratmeter.
Familiehytter fra generasjon til generasjon
– Dette bekrefter det vi vet om hyttetendensene i Norge, sier Hyttelivs redaktør Mette Karlsrud Stene-Johansen i en pressemelding fra Egmont Publishing. – Hyttepalasser, som de store hyttene har fått som betegnelse, er et marginalt fenomen. Det er det enklere hyttelivet som fremdeles leves blant størsteparten av hyttefolket.
Bare 6 prosent av de som har svart, har hytte med en verdi over 5 millioner. Nybygde hytter ligger i verdiklassen mellom 2,5 og 5 millioner.
– Det bygges også mye nytt i Norge, og da er det klart at prisene gjenspeiler det, sier Hytteliv-redaktøren.
– Samtidig domineres hytte-Norge av familiehyttene og de som arves videre til nye generasjoner. Her finner vi hovedgruppen av hytteeiere. Og her er det vedlikehold og oppgradering som gjelder, men uten at hytta blir like stor som hjemme. For selv om vi liker å oppgradere hytta med nye fasiliteter, og kanskje tilføre et anneks eller et ekstra rom, er hytta fremdeles et sted som skal være annerledes enn hjemme.
