Rundt en halv million av oss eier ei hytte, kanskje til og med to. Fire av ti nordmenn har tilgang til ei hytte.
Irsk greve først
Forfatter og journalist Einar Odden har skrevet den ferske hytteboka som er utgitt på Kolofon Forlag. Her beskrives hvordan hytta, i motvind og medvind gjennom mer enn 150 år, har vokst fram til å bli et fenomen svært mange er opptatt av og delaktig i.
Nordmenns higen etter hytteliv fører til at horder av, for det meste, byfolk hver helg forflytter seg til hytta ved fjord og fjell i et omfang få kunne forestilt seg for et par tiår siden. Hyttenæringen er mange steder den primære i kommunen. Nybyggmarkedet for hytter er anslagsvis beregnet til 15 milliarder kroner.
Historien om den norske hytta er ellers en skattkiste breddfull av fortellinger, fra 1860 og fram til i dag. Den første som bygde seg hytte i fjellet for å leve uforpliktende fritt i Rondane på sensommeren, var en irsk greve. Han hadde hverken dør eller vindu i steinhytta si.
Rikinger og tjenere
De første som bygde seg behagelige tømmerhytter, var godt forspente folk fra Oslo. De kjøpte ei enorm tomt og et godt fiskevann i 1890 og bygde seg store hytter uten kjøkken på Gålå i Gudbrandsdalen. Måltidene ble inntatt i spisesalen på deres eget sanatorium, landets eneste sanatorium uten pasienter.
Tjenerskapet spiste med barna i et hjørne av spisesalen.
Den norske hytta har både venner og uvenner. Noen vil stoppe hyttebygging for å redde naturen, andre vil ikke ha flere fremmedfolk i bygda si. Når grunneiere vil selge tomter, vil utbyggerne bygge og selge mens folk vil kjøpe. Litt spesielt er det at folk som har hytte ofte går til angrep på andre folk som vil få bygget seg hytte i nabolaget. Konfliktene er mange, men de fleste er gjerne små, skriver forlaget i en pressemelding.
Erfaren skribent
Bokas forfatter, Einar Odden, har jobbet som journalist i Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer, vært nyhetsredaktør i Dagningen og leder for A-pressens OL-redaksjon fra 1989-1994, foran OL på Lillehammer. Han er nå pensjonist.
