- Mitt engasjement er tuftet på min interesse for den norske hyttekulturen. Rundt tre millioner nordmenn har tilknytning til hytta. Så å si alle nordmenn har altså et forhold til hytta og svært mange av oss, rundt 410 000 eiere, møter også utfordringer hvor vi trenger bistand av ulik karakter. Derfor er Norsk Hyttelag etablert, og det å stille opp som generalsekretær for laget er mitt bidrag for å støtte opp under norsk hyttekultur og bistå hytteeierne, sier Hjelmeset til Hytteavisen.
Han er nå sponsorsjef i Bama, men for det brede lag av folket er han best kjent som vinner av VM-gullet i Sapporo i 2007. Langrenssportens ”kong glad” hadde også en rekke andre sterke plasseringer i klassisk før han la opp etter Holmenkollen i fjor.
Kamp mot forskjellsbehandling
Men nå er det hytteeierne og hyttekulturen som er hans hjertesak – i tillegg til heltidsjobben i Bama. Han er mer enn overbevist om at hyttefolket trenger en ny aktør som kan tale hyttefolkets sak. Hans og lagets ambisjon er 100.000 medlemmer i løpet av de nærmeste årene.
- Forskjellsbehandlingen som rammer hytteeiere blir en av våre kampsaker, tilkjennegir Hjelmeset. Han mener det foreligger mange eksempler på ulik behandling av ganske identiske saker fra kommune til kommune og fylkene imellom.
Særlig er han opptatt av at hytteeiere skal ha en sterk støttespiller i enkeltsaker der de møter stivbeint byråkrati og urimelige holdninger i embetsverket.
- I en sak jeg kjenner godt til ønsker en hytteeier å bygge på koia, eller hytta si. Det er snakk om et beskjedent tilbygg. Hyttenaboene sier ja, lokalpolitikerne likeså. Men når saken kommer til fylkesmannen, settes foten bastant ned. Den positive lokale holdningen trumfes i siste instans av staten ved fylkesmannen. I slike saker vil vi være støtte og pådriver for hytteeierne, sier Hjelmeset.
- Skal jobbe for folk flest
Hyttefolket er en kraft og ressurs som ikke minst kommunene må anerkjenne og ta hensyn til, mener generalsekretæren og viser til at hyttefolket legger igjen 20 milliarder kroner i avgifter, skatter og handel i hyttekommunene. Medlemskapet på 480 kroner anser han som en billig billett for å få profesjonelle råd fra Norsk Hyttelag.
- Når man ser på personer bak Norsk Hyttelag oppdager man stort sett rikskjendiser og rikfolk som Kåre Valebrokk, Arne Hjeltnes, Thorstein Berg og andre. Er det et lag for rikfolket du skal lede?
- Absolutt ikke. Medlemskontingenten koster ikke mer enn at omtrent alle hytteeiere vil se seg tjent med å betale innsatsen. Vi skal jobbe for folk flest, og innsatsen kommer nok til å dreie seg om å bistå helt andre enn rikfolka. Hvis innretningen var mot disse, ville jeg ikke takket ja til oppgaven.
Hytte på Beitostølen
- Ja, hva får de tilbake for 480 kroner?
- Juridisk hjelp, økonomiske fortrinn gjennom et gunstig fordelsprogram og en organisasjon som er på alerten for medlemmene. Dessuten skal vi øve politisk innflytelse i saker som er av vital interesse for hytteeierne. Hytteeierne trenger en stemme som blir hørt, sier Hjelmeset.
Alle som har sett og hørt Hjelmeset på tv vet at han i hvert fall har en stemme som blir lagt merke til. Han er selv for øvrig et ivrig hyttemenneske med hytte på Beitostølen.