Østlandsforskning med sluttrapport fra Sjusjøen: Høy standard fører til økt bruk av fritidsboligen.

Eiere av 1456 hytter svarte i fjor på en rekke spørsmål fra Østlandsforskning. Nå foreligger sluttrapporten. Sentrale funn i forskernes arbeide er blant annet at nå brukes vesentlig mer enn tidligere.

Kort oppsummert brukes hytta flere ‘ovale helger’ og mindre til lange ferieturer enn før, konkluderes det med. For 25 år siden var det vinterferie og påske som gjaldt. Nå brukes hytta hele året, leser vi på hjemmesiden til Senter for reiselivsforskning. 

- Særlig merkbart er at hyttene brukes mer i desember enn tidligere, og at man nå i større grad feirer jul på Sjusjøen, sier reiselivsforsker Birgitta Ericsson. Sammen med kollega Thor Flognfeldt står hun bak den fjerde hyttebrukerundersøkelsen.

Forskerne tror at helårsbruk har sammenheng med at standarden på fritidsboligen har blitt mye bedre. Nå er det kun 10 prosent som har bare utedo, og 75 prosent har innlagt kommunalt vann. 90 prosent mottar elektrisitet fra et energiselskap og mer enn 90 prosent kan også om vinteren komme helt fram til hytta med bilen.

Andre viktige funn i undersøkelsen er at

• fritidsboligene har meget høy standard
• sju av ti fritidsboligeiere er fra Oslo-regionen
• mange av fritidsboligene brukes mye – ca 67 døgn gjennomsnittlig i året gjennomsnittlig. Mange brukes i jul- og nyttårshelgene.
• hyttene brukes minst i mai og november.
• hyttefolket ønsker et mer variert servicetilbud, for eksempel i utvalget av mat og enkle serveringssteder langs løyper og stier.
• et stort og variert løypetilbud ansees som viktig om vinteren, nærhet til gode turstier om sommeren.
• de som bruker treningsområdene for tidlig skigåing på høsten ikke har noe imot at det kreves betaling for å kunne bruke løyper som er laget med produksjon av kunstsnø.

Forskerne mener at det for videre utvikling av destinasjonen er viktig å se sammenheng mellom viktighet og kvalitet. 

– Man kan ikke tillate seg å levere dårlig kvalitet på viktige tilbud om man ønsker å opprettholde sitt gode rykte og utviklingspotensial.

Forbedringspotensialet ligger for eksempel i løyper der hunder og mennesker ikke forstyrer hverandre. En del hytteeiere angir at de synes det er viktig å ha tilgang til egne skiløyper for hundeeiere, men at kvaliteten på dette er dårlig.

Idrettsmosjonistene blant hyttebrukerne setter særlig pris på den tidlige snøproduksjonen. På Natrudstilen settes snøkanonene i gang i september for å kunne starte skisesongen i oktober. Tidlig snø og lys i løypa er viktig og betyr mye for de som skal trene og den preparerte snøen skårer over middels bra.

- Her er en interessant observasjon at de som bruker treningsområdene for tidlige skigåing på høsten ikke har noe imot at det kreves betaling for å kunne bruke løyper som er laget med produksjon av kunstsnø, sier Flognfeldt.

Mange respondenter understreker likevel at penger også må kreves inn av andre som bruker anleggene, for eksempel folk på dagsturer både fra Mjøsbyene og fra Oslo.

Infrastruktur og tilgjengelighet er viktig: Brøyting av veger og parkeringsplasser er avgjørende for å ta seg en tur på hytta. Romslige åpningstider og søndagsåpne butikker settes også stor pris på.

– Det at gjestene har muligheter til å gjøre innkjøp på kveldstid gjør at den lysere delen av dagen kan brukes til skiturer, mens handelen kan foregå seinere, påpeker Flognfeldt.

Og her har ting utviklet seg de siste 25 år. I 1992 ble varene stort sett kjøpt før eierne reiste hjemmefra, nå handles det meste i hytteområdet. 

- Dette er både før de låser opp hyttedøra, under oppholdet og ikke minst før de reiser hjem igjen. Dette skaper verdifulle arbeidsplasser, sier Flognfeldt.

Kilde: Senter for Reiselivsforskning