Positiv trend, mener hytteprodusentene: Folk dropper syden, satser på hytte her hjemme istedet.

- Det er vanskelig å tro at de som er opptatt av klima og miljø mener det er negativt at flere nordmenn velger Trysil og Oppdal med elbil, fremfor Gran Canaria og Thailand med fly, sier Olaf Olstad daglig leder for de norske hytteprodusentene (NOHF).

Statistikk fra SSB viser at det i 2021 ble gitt 6861 igangsettingstillatelser for nye fritidsbygg. Det er en oppgang på 24 prosent fra toppåret 2017. Økningen som SSB rapporterer er trolig på linje med oppgangen hos hytteprodusentene, men offisielle tall fra dette hold er ennå ikke klare, uttaler Olaf Olstad i en pressemelding.

Olstad peker på at en god del av igangsettingstillatelsene som er gitt i 2021 er hytter bygget for reiseliv og utleie.

- Det er stadig mer populært å leie leilighet eller hytte på fjellet eller ved sjøen. Mange av de nye hyttene er enten hytter for utleie eller leilighetsbygg. I tillegg vet vi at stadig flere deler hytte med andre – enten familie og venner, eller gjennom det åpne markedet. Delingsøkonomien er en klar økende trend for hyttene, sier han.

Olstad mener flere klimaaktører ser for snevert på utviklingen. Han mener de bør juble når nordmenn ser muligheter i eget land og velger bort de klimafiendtlige flyreisene til utlandet.

- Det er for unyansert å beskrive hyttene som klimaversting, når alt tyder på at flere nye hytter her hjemme i Norge er et direkte resultat av færre utenlandsreiser med tunge klimaavtrykk. Det forundrer oss dersom klimaekspertene ikke ser fordelen av at nordmenn i økende grad velger bort sterkt forurensede flyturer verden rundt, til fordel for mer miljøvennlige reiser i eget land, sier han.

- Utviklingen har gått raskt de siste årene. For ikke veldig lenge siden var det kult å poste bilder når man satt på flyet til varmere strøk i vinterferien. I dag ser man gjerne at de samme menneskene kjøre elbil til hytta hjemme i Norge.

Olstad mener det er er godt dokumentert at hyttene skaper sårt trengte arbeidsplasser i distriktene og tilfører viktige midler til kommuner som gjerne har opplevd nedgangstider og fraflytting gjennom mange år. Omfattende rapporter gjennomført av Menon Economics fra hyttekommunene Trysil, Ringsaker, Sirdal og Vinje dokumenterer betydningen hyttene har for mange distriktskommuner i Norge.

- De norske hytteprodusentene har et mål om å drive bærekraftig, både miljømessig og økonomisk. Vi må se på bærekraft i et større perspektiv, og ikke bare se på hvor mye hyttene beslaglegger av norsk natur. Hyttene bidrar til arbeidsplasser lokalt, lærlingeplasser, bedre kommuneøkonomi, bredere sosialt tilbud, folkehelse og trivsel.

• Pr. 1. januar 2020 var det 437 833 hytter i Norge.
• Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør hyttene 1,4 promille (0,14 %) av Norges landareal. Da er alle hyttetomter og infrastruktur (veier, P-plasser m.m.) inkludert i beregningen. Den totale bebyggelsen i Norge er kun 2 % (inkludert boligbebyggelse, næringsbebyggelse, fritidsbebyggelse, transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur, etc).
• SSBs beregninger viser at hytter i Norge legger beslag på 451 kvadratkilometer (km²). Det totale arealet i Norge som er berørt av fritidsboliger er litt mindre enn Lillestrøm kommune (456 km²). Norges totale areal er 385.000 kvadratkilometer (km²).
• Statistikk fra SSB viser at gjennomsnittlig størrelse på fritidsboliger som ble bygget i 2019 var 96,2 m². I denne statistikken er alle nybygg som er regulert som fritidsbolig inkludert. Det betyr at fritidsbygg med flere enn 1 boenhet, som for eksempel leilighetsbygg, også er med i dette gjennomsnittstallet.
• NOHF-medlemmene selger i all hovedsak hytter med 1 boenhet, og gjennomsnittet i 2020 var på 86 m².
• Andel fritidsbygg som bygges innenfor tettbygde fritidsbyggområder var på 77 % i 2019.
• I 2019 lå 50 % av alle fritidsboliger i tettbebygde fritidsbyggområder. Det bygges med andre ord stadig tettere i Norge, noe som sparer areal og natur.