Rekordmange hytter gaveoverføres. Hytteeiere frykter ny arveavgift.

Foto: Jakob Leonard Litzen Jørstad

Så langt er det bare SV og Rødt som har flagget at de vil ha tilbake arveavgiften, som dagens regjering fikk fjernet i 2014. Arbeiderpartiet skal ikke være innstilt på å ta arveavgiften i bruk. Men mange føler seg så utrygge at de likevel haster i vei med å få gjennomført overdragelser av familieverdier til neste generasjon før årsskiftet. Veksten i gavetinglysinger er iøynefallende stor. Når mange har slikt hastverk med å få hytteverdien overført, har det også sammenheng med frykt for at en eventuell lov om arveavgift blir gitt tilbakevirkende kraft.

- Det er mange henvendelser og høyere trykk nå enn i oktober. Mange vurderer forskudd på arv, og vi venter at flere tenker på dette opp mot jul, sier advokat Bård Erlend Hansen ved Skattebetalerforeningens advokatkontor til Finansavisen. Pågangen er stor fra vanlige lønnsmottagere og velhavende nordmenn som ønsker gaveoverføringer til etterslekten. Overføring av hytter er særlig aktuelt.

En sterk vekst i antallet gavetinglysninger i år viser at nordmenn frykter innføring av arveavgiften. Tall fra Prognosesenteret viser at på toppen av 24 prosents vekst i omsatte hytter, er rekordmange hytter tinglyst som gaver - hittil nærmere 3.000, i følge Finansavisen.

– Gavetinglysningene utgjør 14 prosent av alle tinglyste hyttesalg i Norge. Det er en høy andel gaver uten vederlag, sier senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret til Finansavisen. Gavedrysset av hytter til arvinger har vokst med 48 prosent i år, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Ennå gjenstår noen uker av året.

Bak den store veksten i gaveoverføringer i 2020 ligger også frykten for at en eventuell arveavgift kan bli gitt tilbakevirkende kraft. Finansavisens redaktør, Trygve Hegnar, mener det er all grunn til å vente at en slik avgift blir gitt tilbakevirkende kraft: "Man må handle nå, for endringene og arveavgiften kommer allerede i 2021, og med tilbakevirkende kraft for hele 2021. 2020 blir siste friår uten arveavgift» skrev han tidligere i høst.

Jurister er imidlertid ikke overbevist. Flere ting peker imot det, sier arveekspert og advokat Karianne Listerud Lund i Huseierne. I grunnlovens § 97 heter det at "Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft". Ifølge lovdata er bestemmelsen gitt til vern for den enkelte mot myndighetene.

- Denne paragrafen i grunnloven har faktisk kommet opp i flere høyesterettsdommer, og har satt en stopper for skattlegging med tilbakevirkende kraft, forklarer Lund til Huseierne.

Langvarig rettspraksis har imidlertid godtatt at satsene for alminnelig inntekts- og formuesskatt fastsettes på slutten av et inntektsår og dermed gis tilbakevirkende kraft for det året. 

Et spørsmål blir da om dette også vil gjelde en arveavgift.

- Vår faglige vurdering i Huseierne er at arveavgiften må ses på som noe helt annet enn en alminnelig inntekts- og formuesskatt. Vi synes derfor det ville være rart om en eventuell ny lov om arveavgift fikk tilbakevirkende kraft, forklarer Lund til Huseiernes eget nettsted.