Det viser den årlige analysen av markedet for fritidsboliger på fjellet som Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) og Finn.no har fått utarbeidet av TNS Gallup.
I 2010 ble det solgt 2218 fritidsboliger på fjellet via FINN. Dette gir en samlet salgssum på 3, 8 milliarder kroner, og en økning på 9 prosent sammenlignet med 2009.
- Markedet for fjellhytter er stabilt godt, men har likevel en flatere prisutvikling enn markedet for sjøhytter og boliger. Denne utviklingen kan skyldes en omfattende utbygging av hytter og leilighetsprosjekter over mange år ved flere av de populære vintersportsstedene våre, noe som har medført et stort utbud og dermed dempet prisveksten noe. Det er imidlertid tilfredsstillende å observere at markedet tar unna det store antallet og at interessen fra kjøperne synes å være større enn det vi har sett de senere år, sier nestleder i Eff, Leif J. Laugen i en pressemelding.
Vil ut i naturen
- Nå handler alt om å være i ett med naturen. I tillegg er det en grei investering. Det er 52 ukers bruk på en fjellhytte, og det er som regel utrolig lite belåning, sier han til Hytteavisen, og legger til at folk også har fått bedre råd, og er ute etter større standard når de drar til fjells enn før.
- Den gamle tida hvor vi dro av sted med hustelt, og lå på campingplass er forbi. Vi er blitt bortskjemte, og skal ha full standard. Men jeg må understreke at det er ikke de store slottene av hytter det går mer av. Det er de vanlige basishyttene som har fått bedre standard som selger. Folk vil ha helårsvei, og har ikke lyst til å tråkke på ski inn til en iskald hytte å hogge hull i isen etter vann.
Forventer vekst i 2011
- Så langt har det sett veldig bra ut. Vi er i flere forhandlinger, og har solgt bra allerede. Folk for Oslo har for eksempel fått øynene opp for Skrim, sier han.
- Forventer du prisstiging?
- Jeg tror ikke nødvendigvis at prisene øker, men kvadratmeterprisen blir blåst opp i takt med høyere standard. De gamle hyttene fra 50-60 tallet har fått helårsvei, strøm og vann og kloakk, og med det vil de også folk ha mer for hytta. Prisstigningen blir på en måte skult av at varen har blitt påkostet.
 |
| Jo Inge Bjørnebye, hyttemegler i Trysil. |
Dreining i markedet
- Vi er veldig fornøyd. Vi har ikke merket den dystre spådommen om at finanskrisen ville ramme fjellet. Istedet endret markedet seg, og gjennomgikk en utflating. Jeg tror at de som kjøpte de dyre hyttene, tapte lekepengene sine på børsen. Derfor ser vi nå en dreining hvor folk har gått vekk fra nye, store og flotte hytter og leiligheter, til å ville ha noe enklere med en forsåvidt god standard. Eller hytter hvor de med enkle grep kan heve standarden selv. Folk flest kan gå å handle billigere hytter, og det gjør de. De fleste har beholdt jobben, og en bedre familieøkonomi enn før de gikk inn i finanskrisen, sier han.
- Vil vi se en prisstigning i 2011?
- Mange vil ha hytte i fjellet, men dyrere matvarer, strøm, drivstoff og generell uro i verden gjør at det ikke kommer til å ta helt av. Men vi ser en fornuftig og positivt utvikling, og det er det beste for alle parter.
Flest velger Trysil
Omsetningsstatistikken og fritidsboligprisene fra Eff og Finn viser at det er de kjente alpinstedene som dominerer. Flest hytter er solgt i Trysil, hvor det i 2010 ble solgt 121 fritidsboliger. Dernest følger Øyer kommune (Hafjell) med 91 solgte fritidsboliger.
Hemsedal er landets dyreste kommune å kjøpe hytte. Her var gjennomsnittsprisen per fritidsbolig på 2.773.000 kroner. På andreplass kommer Hol kommune (Geilo) og Flå, begge med en snittpris på 2.573.000 kroner.
I forhold til prisantydning har selgere i Drangedal kommune størst grunn til å juble. Av de fritidsboligene som ble lagt ut for salg i 2010 gikk hele 9 av 10 hytter til prisantydning eller høyere.
