Riv rasket eller
bevar den verdifulle kulturarven vår?

Dette spørsmålet stiller Else Rønnevig på nettstedet sitt, www.sprossa. no.

2013-05-14

Tekst: Tom Brodin, Foto: Forskjellige vernere

Hun fortsetter:

– Det er ikke alltid vi er enige om svaret, men tenk likevel over dette:

De som vil rive, – hvorfor ser de ingen verdi i det som finnes?

De som vil bevare, – hvorfor ser de umistelige verdier i det samme?

Før restaureringen.

Ulike roller gir ulike svar

Hun spør om hva det er som gjør at vi ser så ulikt på dette? Og har svaret klart: – Grunnen er at vi har forskjellig kunnskap om gamle hus, at vi har forskjellige yrkesroller, ideologier eller at personen som uttaler seg, har økonomiske interesser når valget står om riving eller bevaring. Klikk på bildet, så blir det større.

Hytta er blitt et hyggelig oppholdssted for elgjegerne.

De tre V-ene

Det er bedre å være føre var enn etter snar. – Vedlikehold Verner Verdier, understreker Else Rønnevig. – Fukt i alle varianter er den vanligste årsaken til skader på hytter og hus. Arbeid som gjøres for å forebygge fuktskader, og kunnskap om hvordan fukten påvirker bygningens ulike deler, gjør det lettere å forstå hvordan huset skal vedlikeholdes på beste måte.

Jegerne har det riktig så koselig inne også.

Jevnt vedlikehold sparer både krefter og penger

Hun er sikker på at mange huseiere fortrenger det faktum at vedlikehold er nødvendig. To argumenter går igjen: – Det koster for mye, jeg har ikke råd akkurat nå! – Jeg har ikke tid akkurat nå! Gjennom å fordele vedlikeholdsarbeidet over en lengre periode, kan både oppgavene og utgiftene fordeles. Et jevnt vedlikehold reduserer de arbeidskrevende oppgavene som krever å leie inn håndverkere. – Med jevnt vedlikehold både rekker og orker du å gjøre mer av arbeidet selv.

Det nytter!

Noen ganger går forfallet veldig langt, men likevel er det håp, som du har sett ovenfor. Nedenfor er det flere gode eksempler på hva flinke folk kan få til:

Slik lå ostebua i nesten seksti år.

Ostebua i Stilla ved Altaelva

Stilla og det såkalte nullpunktet er kjent fra kampen om Altautbyggingen for en drøy mannsalder siden. Her sto det, fram til tyskerne rømte fra Finnmark, ei seter. Selve selet brente de, men de fikk ikke ødelagt mer enn taket på ostebua.

Never holder taket tørt og i orden.

Bortsett fra taket, var resten av Alta-skifer, og det brenner dårlig.

Alt ligger til rette for at steinhytta får et langt liv.

Ostebua er ferdig restaurert.

Så fint ble det.

Falleferdig sel ble reddet fra forfallet

Else Rønnevigs eget restaureringsprosjekt Bjørkheimstølen har du kanskje lest om på sidene våre tidligere. Nå er artikkelen oppdatert også med interiørbilder før og etter. Hun var i tvil om det var mulig å sette i stand et sel som hadde forfalt så mye, men valgte å gå inn på em åremålsavtale på ti år mot å restaurere det. – Jeg valgte å fokusere på mulighetene og se på hindringene som utfordring og lærdom, forteller hun. – Den som evner å se bak forfallet og heller fokuserer på alt som er bra er allerede på vinnerlaget.