Sats på "sjølberging": Nå er solcellepaneler rimeligere og mer effektive enn noen gang. Økonomisk støtte får du også.

Cathrine Sæther/byggstart.no

Enova har økt maksgrensen for støtte fra 26 250 kroner til 47 500 kroner. Hvor mye man får i støtte bestemmes av hvor stor effekt anlegget får - man får 7500 kroner i grunnstøtte + 2000 kroner per kWp installert effekt. Tidligere fikk man 7500 kroner + 1250 kroner per kWp installert effekt. 

Denne økningen kommer etter at Enova reduserte støtten i fjor sommer. Grunnstøtten, 10 000 kroner, ble redusert til 7500 kroner. Dette ble begrunnet i sin tid med at støtten er ment å gi starthjelp og kan avvikles når teknologiene har etablert seg i markedet. 

Årets økning begrunnes med et håp om at det skal sette fart på solmarkedet generelt. De håper at flere tar i bruk store anlegg, men den økte støtten hjelper også de med mindre anlegg. Enova vil følge med i markedet fremover og vurdere en eventuell nedtrapping av støtten basert på responsen i markedet. 

Store anlegg har mest å tjene, men siden støtten øker per kWp installert effekt, vil også mindre anlegg nyte av de ekstra 750 kronene per kW. Dette er gunstig for hytteeiere, som vanligvis ikke anskaffer store anlegg. Støtten tilbys imidlertid ikke til hytter utenfor strømnettet - et av kravene for å få støtte er en plusskundeavtale med et strømselskap. 

Allerede på 1980-tallet, lenge før det ble aktuelt for folk flest å montere solcellepanel på huset, var solceller redningen for hytteeiere uten innlagt strøm. Med mindre 12V-anlegg fikk hytteeiere leselys, radio og etter hvert rivese duppeditter. I senere tid har også 230V anlegg med større batterikapasitet økt i popularitet, med mulighet for bruk av verktøy, kjøleskap og lignende.

I dag kan også større anlegg brukes til å dekke store deler av strømforbruket - om sommeren kan hele strømforbruket dekkes av solkraft, og om vinteren kan det redusere strømutgiftene. Stadig høyere krav til komfort på hytta gjør at strømnettet belastes i større grad - varmekabler, lading av elbil og varmtvann gjør at hytter krever langt mer strøm enn de gjorde. Et solcelleanlegg kan supplere ren energi og avlaste strømnettet på en miljøvennlig måte. 

Mye har skjedd siden hytteeiere først tok solstrøm i bruk, og solcelleteknologien har allerede vært gjennom en første- og andre generasjon. Produksjonskostnadene er fallende, noe som har gjort solceller tilgjengelig for langt flere. Denne utviklingen fortsetter: forskere i Norge og over hele verden jobber med morgendagens solceller som både blir rimeligere og mer effektive.

Grunnen til at solenergiproduksjon- og utviklingen tar seg opp slik det gjør nå, er den økte interessen fra både privatkunder og bedrifter. Det er stor, internasjonal etterspørsel etter rimelige og effektive solcelleanlegg, og solkraft er ifølge NVE den kraftproduksjonsteknologien som vokser raskest. 

Teknologiutviklingen de siste tiårene har gitt både bedre utvalg, lavere priser og mer kompetanse rundt hvilke løsninger som best egner seg i den norske fjellheimen. Flere aktører tilbyr solcellepanel som kan brukes på torvtak, og flere tilbyr også muligheten for å lease anlegget slik at man slipper investeringen og heller betaler en månedlig sum. Dette senker terskelen for å ta i bruk solkraft for mange.

Den høye innovasjonstakten gjelder ikke bare solcellebransjen - også batteriteknologien utvikler seg raskt. Muligheten til å lagre strøm over lengre tid har unektelig stor verdi for hytter som ikke er tilkoblet strømnettet og kun bruker solstrøm, men er også svært gunstig for hytter med innlagt strøm. Selv om man kan selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet, er det ofte mer lønnsomt å bruke den selv.