Slike hytter blir det færre og færre av.

Av SVEIN REID

I løpet av 2016 og 2017 er det bygget bortimot 10 000 nye fritidsbygg. Mer enn tre fjerdedeler av disse ble oppført i tettbygde fritidsbyggområder, med mindre enn 75 meter avstand til naboene. Gjenstående fjerdedel ble bygget som enkeltstående bygg eller i samlinger med færre enn 5 fritidsbygg. Fortsatt er de enkeltstående byggene så vidt i flertall, 51 prosent, men trenden går mot økt fortetting. Mens 7 av 10 nybygg ble oppført i tettbygde fritidsbyggområder i 2016, viser statistikken over fritidsbyggområder at denne andelen økte til 7,5 av 10 for året 2017.

Byggeaktiviteten i 2017 har vært størst i de største fritidsbyggområdene med 50 eller flere fritidsbygg. Det innebærer en større fortetting av bygninger. Som figur 1 viser, har andelen nybygg som ligger i store fritidsbyggområder økt fra 33 til 36 prosent fra 2016 til 2017. Til sammenligning har andelen i de minste fritidsbyggområdene (5-24 bygninger) falt fra 27 til 25 prosent. I kategorien mellomstore områder (24-49 fritidsbygg) har andelen nybygg også økt, men er fortsatt den kategorien med minst andel nybygg.

Med en andel på henholdsvis 10 og 11 prosent ligger Oppland og Buskerud på toppen blant fylkene med flest fritidsbygg. I disse fylkene finner vi kjente hytteområder som Valdres, Hemsedal, Geilo, Hafjell og Norefjell.

På fylkesnivå varierer både antall fritidsbygg og strukturen på fritidsbyggområdene sterkt. Mens en «typisk» hytte i Finnmark er enkeltstående, ligger hyttene i Oppland i et tettbygd fritidsbyggområde. Kartet nedenfor illustrerer denne forskjellen der fritidsbyggene fordeler seg på enkeltstående bygg og de tre størrelseskategoriene for tettbygde fritidsbyggområder.

Rundt 80 prosent av fritidsbyggene ligger innenfor tettbygde fritidsbyggområder i Østfold, Oslo og Vestfold, mens det i de nordligste fylkene bare er 15 til 20 prosent.

Finnmark er fylket med flest enkeltstående fritidsbygninger. Her er hele 87 prosent av hyttene utenfor tettbygde fritidsbyggområder.

Av de 10 000 nye fritidsbyggene som ble bygd i løpet av 2016 og 2017, er flest satt opp i Oppland og Buskerud. Veksten her er i tillegg relativt stor. Fylkenes andel av eksisterende fritidsbygningsmasse er 20 prosent, mens andelen av nye fritidsbygg oppført i 2017 er hele 37 prosent.

Byggeaktiviteten har variert svært mellom fylkene i 2016 og 2017. Minst byggeaktivitet i absolutte tall var det i fylkene rundt Oslofjorden og i de nordlige fylkene, slik figur 3 også viser.

Det finnes nærmere 13 500 tettbygde fritidsbyggområder med minst 5 bygninger. Arealet områdene dekker utgjør til sammen 408 km2. Til sammenligning dekker Norges største innsjø, Mjøsa, et areal på 370 km2, mens Oslo kommune dekker 454 km2. Enkeltstående fritidsbygg (med tilhørende fritidseiendom) utenfor tettbygde fritidsbyggområder dekker et areal på 260 km2.

Store fritidsbyggområder med 50 eller flere fritidsbygninger utgjør nå 157 km2. Dette utgjør 23,5 prosent av det totale arealet av fritidsbyggområde, som utgjør en økning på 1,5 prosentpoeng fra 1.1.2017 til 1.1.2018. Det største området ligger rundt Sjusjøen i Ringsaker kommune (Hedmark), er 4,5 km2 stort og består av 2 100 fritidsbygg.

Oppland og Buskerud ligger også høyt oppe når vi ser på arealene med fritidsbygninger og tilhørende fritidseiendommer. Arealene er på 84 km2 for Oppland og 81 km2 for Buskerud.