SMS er ut - nå kan du styre varmen i alle rom med smarttelefonen!

En gang var det telefonoppringing som gjaldt for å skru på varmen på hytta. Så kom sms som et effektivt hjelpemiddel til å slå på panelovnene. Men framtida er styring av hyttas energikilder via mobildata og Internett. ”Vaktmesteren” på hytta er den kommuniserende sentralenheten, som styrer varmen trådløst i alle hyttas kriker og kroker. Systemet er allerede i full sving, blant annet på DEFA-sjefens nye fritidshus.

DEFAs nye system for energistyring rulles nemlig ut for fullt i år og gjør fjernstyring av energibruken på hytta både enklere og mer effektiv enn noen gang. I tillegg kan du putte på de overvåkningssystemer du finner formålstjenlig, enten det er bevegelsessensorer eller kamera. En av de første installasjonene av den nye generasjonen ”ring-hytta-varm” gjorde Schiefloe  i sin egen fritidsbolig på Nerskogen. Hytta ligger i et praktfullt høyfjellsterreng i Rennebu, vel to timer fra Trondheim og bare en kort biltur fra Oppdal.

I planleggingsfasen var familien opptatt av at hytta var optimalt innrettet for minimal strømbruk når den ikke er bebodd.

- Vi la tidlig opp til at hytta skulle ha flest mulig soner, slik at vi ikke tvinges til å varme opp alle rommene før ankomst. Svært mange har nemlig innrettet seg slik at når de ringer for å slå på varmen, skrus varmen på i hele hytta. Varmekildene er med andre ord koblet sammen i ett relé, og når de ringer for å sette på varmen, fyres alle ovner opp med det samme. Dette er en feil som koster unødvendig mye. Deles hytta derimot opp i flere soner, kan man fjernstarte varmen akkurat i de rommene og delene av bygget man ønsker.

Hos Sara og Torfinn Schiefloe er hytta delt i tre slike soner: Gang, stue, kjøkken og bad utgjør én sone, vaskerom og teknisk rom en annen og loftstue er den tredje. Soverommene har hytteeierne utelatt fra det sentrale styringsopplegget. Her ønsker man jo stort sett å ha det kjølig, mener Schiefloe. På soverommene har de derfor montert enkle panelovner hvor temperaturen stilles på en basistemperatur på ca fem grader. Familien har også unngått fristelsen til å anlegge større flater med gulvvarme.

- Gulvvarme er behagelig men energimessig kostbart. Selv om man isolerer skikkelig, er det for mye varme som forsvinner ned i betongsålen eller grunnen under hytta. Derfor har vi innrettet oss med gulvvarme bare på bad, vaskerom og i inngangspartiet der vi trenger varme til blant annet å tørke sko og klær. De direkte varmende kildene gir den raskeste og beste effekten.

I praksis er det den ene sonen som omfatter gang, stue, kjøkken og bad hvor Schiefloe aktiverer varmeelementene før familien pakker bilen og kjører til Nerskogen. - Hvor varmt vi ønsker å ha det forteller jeg systemet like lett med et par tastetrykk på smarttelefonen som fra pc’en, forteller Schiefloe. Selve clouet i løsningen er en sentral styringsenhet, en basestasjon som snakker trådløst med alle varmekildene i hytta. Mens man tidligere var avhengig av fysisk kontakt mellom sentralsystemet og de enkelte el-apparatene, er systemet nå basert på radiostyrt forbindelse mellom sentralenheten og varmekildene.

Som så mye annet er alle funksjoner samlet i en egen ”app”. På en smart-telefon henter du enkelt fram et bilde hvor du får nær sagt all informasjon om situasjonen på hytta: Været med utetemperatur, innetemperatur i de forskjellige rommene og eventuelle varsler og meldinger. Faller strømmen ut, kommer det umiddelbart beskjed på telefonen. Skulle uvedkommende ha tatt seg inn, registreres også det straks av bevegelsessensorer og meldingen sendes sporenstreks.

- Men hva hjelper det å få beskjed når du er flere timer unna og kanskje ikke kommer deg fra jobben heller?

- Skulle det skje at det inntreffer en lengre strømstans i tøffe minusgrader, slik vi har opplevd flere vintre de seinere år, tar det like fullt noen timer før vannet fryser. Man har tid til å områ seg. En av kundene våre var på ferie i Los Angeles da han fikk strømbruddsvarsel. Han ringte svogeren sin som tok turen til hytta. Da var det minus én grad inne og vannet hadde heldigvis ikke frosset ennå. Når ulykka først er ute kan skadene fort koste titusenvis av kroner, ja, kanskje må store deler av bygget rett og slett rives og erstattes av nytt. Da er et overvåkningssystem – med blant annet varsling – til noen tusen kroner en rimelig investering.

Vannskader er enhver hus- og hytteeieres mareritt. Schiefloe understreker at det uansett varslinger er viktig å stenge av vannet før man forlater hytta. De fleste forsikringsselskaper har i sine vilkår at vannet skal stenges av hvis man er sammenhengende borte mer enn tre dager. Hvis ikke, og det oppstår skade, kan man risikere å få avkorting i en eventuell erstatning.

El-sparingseksperten Schiefloe mener likevel at rørleggerne tar vel hardt i når de mener at minimumstemperaturen i hytta ikke bør være under 10 grader. Selv skrur han romtemperaturen ned til 5-8 grader. - Men jeg stenger alltid av vannet før vi reiser, det tar bare ti sekunder, sier han. En liten skvett frostvæske i vannlåsene hører også med.

- Er det miljøet eller lommeboka som får folk til å investere i slike el-styringssystemer?

- Det er nok komforten som er det viktige formålet, ikke sparing. Når folk på helgetur opplever at hytta ikke har fått en levelig innetemperatur før sent på lørdag kveld, lovpriser de et hjelpemiddel som gjør at de kan nyte fritida og hyttelivet straks de kommer inn døra. For svært mange av oss gjør dette at hytta brukes mye mer enn før. I tidligere tider var det lite aktuelt å dra på hyttetur i desember, januar og deler av februar. Nå er det ofte brøytet helt fram til døra, og du får en varm velkomst når du stiger inn. Slikt teller og utvider brukstid og anvendelighet. Strømsparing blir en ren bonus.

I markedet finnes flere løsninger for den som vil fjernstyre temperaturen på hytta. Men løsningene er i det store og hele avhengig av at mobilleverandørenes nett fungerer feilfritt og er oppe. I DEFAs ”hyttami”-konsept blir alle hyttene overvåket sentralt. Dermed kan Defa som leverandør ta aksjon dersom for eksempel en av Telenors basestasjoner faller ut.

- Hvis vi ser at kontakten er brutt for flere hytter i ett hytteområde, sjekker vi opp hva som er feil og aksjonerer. Vi har opplevd at hele hyttefelt har mistet GSM-forbindelsen på grunn av feil i nettet, og da er det trygghet og ekstra sikkerhet i at noen overvåker systemene, slik vi gjør, mener Schiefloe. Det hender at DEFA oppdager alvorlige feil i nettet før Telenor selv. Vi legger stor vekt på god support og oppfølging. Kundene skal føle at vi hjelper de personlig.

Nå er det ti år siden den første ”ring-hytta-varm”-løsningen ble lansert fra DEFAs side. Over 20.000 av de omkring 200.000 strømbrukende hytteeierne i landet bruker i dag dette styringssystemet.