Det uttalte klimaforsker Helge Drange for fem år siden, og han vedstår seg uttalelsen i dag. Innen 2050 vil den krype ytterligere 100 meter oppover, sa forskningsdirektøren ved Bjerknessenteret den gang til BA. Han oppsummerte overfor avisen med at han ikke ville kjøpt hytte på Kvamskogen i dag. Nå har en av hans klimaforskerkolleger imidlertid nå gjort det.
Men også hytteeier Tore Furevik er enig i at man må stadig høyere til fjells for å være garantert skiføre i framtida. Furevik er visedirektør ved Bjerknessenteret i Bergen.
Snøgrensa kryper høyere
- Det er nok fremdeles slik at vil man være garantert kalde og snørike vintre, så må man stadig høyere til fjells, sier Furevik til BA men legger til at han er glad i å gå tur både på ski og til fots, sommer som vinter.
Selv om snøgrensa bare blir høyere etter hvert som tida går, mener Furevik at vi her til lands fortsatt vil få en del kalde vintre, særlig tidlig på vinteren i desember og januar. De kalde forvintrene skyldes at kloden totalt sett varmes opp, slik at vi får mindre sjøis og varmere vann i nord, forklarer han til BA.
Kuldeperioder likevel
– Lufta over sjø er varmere enn luften over is. Dette skaper et høyere lufttrykk oppe slik at de sterke jetstrømmene, som går fra vest til øst hele veien rundt Arktis, svekkes. Når disse jetstrømmene svekkes vil den kalde arktiske luften «lekke» sørover. Resultatet er altså kaldere vintre her hos oss. Denne effekten ser ut til å være spesielt stor i desember og januar, sier Furevik til BA.
Han mener denne mekanismen begynner å bli godt dokumentert og hevder det ikke er noen overraskelse dersom det kommer nye, lengre kuldeperiode vinterstid i Norge. Imidlertid er dette én av mange mekanismer i et lite oversiktig værsystem.
Klimaforskerkollega Drange står ved sin tidligere uttalelse. Dette dreier seg om de svært lange perspektivene, og noen kalde vintre nå og da endrer ikke på dette, sier han til avisa.
