Soltakene er en viktig del av energiløsningen!

Tore Hassel, daglig leder, Hassel Solar AS og Trond Furenes Ingebretsen, styremedlem, Hassel Solar AS

Skal du ha strøm på hytta? Selvfølgelig. Det er imidlertid ikke gitt at nettselskapet kan tilby den kapasiteten man ønsker - eller ønsker å betale for. Og med strømprisene vi har sett i det siste, så må vi - både hytteeiere, myndigheter og nettselskap - tenke annerledes. 

I etterkrigstiden så skjøt hyttebyggingen fart i Norge. Relativt bynære, og relativt enkle. De fleste uten innlagt strøm. Utover 70- og 80-tallet installerte en del solpaneler og batteri for å spare litt solstrøm til lys - og etterhvert, fjernsyn!  Spol frem til 2022, og vi ser at hyttene holder en helt annen standard. “Alle” har innlagt strøm. og vei, wifi, varmt vann i dusjen, boblebad og elbillader. 

Nettselskapene har det travelt med å bygge ut for å møte et økende behov. Linjer og trafoer oppgraderes, og kostnaden med økt nettleie havner hos oss alle. 

Kanskje vi i større grad må se på hvordan vi kan produsere mer strøm lokalt? 

Solenergi kan bygges ut konfliktfritt på så godt som alle landets hyttetak. Kombiner så solenergi med tak - altså at solcelleanlegget utgjør et tett hyttetak - så er det jo vinn/vinn - for alle hytter må jo ha tak! Multiconsult slo nylig fast i sin rapport at solenergi har potensiale til å bli større enn vannkraft - i Norge! Enova følger opp, og gir støtte til soltak på hytter, opp mot 50.000,- kroner. 

De aller fleste hyttekommuner har oppdaget dette kinderegget av en energiløsning, og både oppfordrer til og tilrettelegger for solenergi i nye reguleringsplaner. Imidlertid så er det flere som henger etter i gamle reguleringsplaner, og ikke tillater estetisk flotte kombinasjoner som soltak/skifer eller soltak/naturtak (gresstak). Nye paneler skaper ikke gjenskinn, og dersom et helt sort tak ikke skulle falle i smak, så kan man endog levere grønne eller røde soltak. 

En hytte med et Hasseltak solcelletak produserer ca 8.000 kWt pr år. Det bygges omlag 5.000 hytter i året, og det renoveres minst like mange tak hvert år. Disse burde jo alle legge solcelletak - og det finnes nesten en halv million hytter i Norge! Dersom halvparten av disse hadde hatt soltak istedenfor ordinær takstein eller shingel, så ville de produsert ca 2.000 GWt energi pr år. Det er dobbelt så mye som hele Bjerkreim vindpark med sine 70 enorme vindturbiner! 

I dag så er solenergi - integrert i tak eller på toppen av tak - et godt og fornuftig supplement til vannkraft. Nettopp dette samspillet kan være enda viktigere i fremtiden: dersom man produserer flere hundre GWh om sommeren, så kan vannet i magasinene lagres til mørkere dager. Batteriløsninger kommer tilbake til hyttemarkedet når flere får større soltak, men i første omgang handler det om å ta vare på egenprodusert strøm (til kvelden/natten), og utjevne effektforbruket slik at man får lavest mulig nettleie om vinteren. Når man i tillegg ikke får strømstøtte for forbruk på hytta, så blir regnestykket ofte svært gunstig.

Med soltak så mener vi BIPV - bygningsintegrerte solceller - som utgjør komplette, tette soltak, med akkurat samme funksjon som tak av skifer eller takstein. Solid, flott og varig - men i motsetning til vanlige tak så produserer soltaket strøm i hele takets levetid. I tillegg genereres det gode, lønnsomme arbeidsplasser over hele landet gjennom lokale tømrer- og elektrobedrifter. 

Soltak skulle nesten vært påbudt!