Stjernehimmelen er best på hytta

Bildet: Hestehodetåken og Flammetåken - et fantastisk skue på stjernehimmelen. Foto: Ole-Johnny Kinn

 - Den som gir seg litt tid til å studere himmelen, som gjør seg litt kjent med planeter, stjernebilder, stjerner og galakser vil få fantastiske opplevelser. Det å la barna få del i dette kan gi dem en hobby og verdi for livet, sier Ole-Jonny Kinn. Selv ble han hekta i tenårene og har vært det siden. Nå rår han over teleskoper til alle formål og til nesten unevnelige verdier i form av visuelle observasjoner og fotografering av fjerne himmelobjekter.

- Men man trenger ikke investere over pipa for å ha utstyr som fanger storslåtte himmelske fenomener, slår han fast. Ja, han anbefaler nybegynnerne rett og slett å begynne med en god kikkert. Det er smart å skaffe seg litt oversikt over hva som er på himmelhvelvingen først. En kikkert på 10x50 til 500-600 kroner kan funke, men best er det med én til et par tusen. Da er man gjerne sikret enda bedre bilder, mener han.

- Start gjerne med litt litteratur om astronomi. Ta turen til bokhandelen og kjøp boka "Praktisk astronomi" av Magnar Fjørtoft. Anskaff like gjerne også et stjernekart. Det finner du også som regel hos bokhandleren. Naturligvis er det mange applikasjoner på Internett som gir folk støtte på himmelferden, sier Ole-Johnny og nevner www.astrotips.com der man blant annet finner gratis software.

- Men så er de fleste av oss utålmodige etter å komme i gang. Hva er et greit startteleskop for den som vil begynne utforskingen av stjernehimmelen en vinterklar natt på hytta?

- Jeg anbefaler å begynne med et speilteleskop, en såkalt Newton-reflektor. Speilteleskop er billigere å lage enn linse-teleskopene uten at kvaliteten er nevneverdig dårligere. Begynn gjerne med en Newton-reflektor på rundt 150 mm med brennvidde 750 mm og åpningsforhold F5. Et Dobson-teleskop i denne kategorien koster rundt 3500 kroner.

- Dette er vel ikke noe "zoom-objektiv"; blir ikke bildet flatt og ganske kjedelig?

 - Når vi studerer himmellegemer "zoomer" vi ved bruk av forskjellige okularer. Okularene gir ulik grad av forstørrelse, så man skaffer seg gjerne et sett slike for å være rustet til varierte observasjoner på himmelen.

- Hva egner en 150 mm seg til?

- Med denne kan man studere planeter, galakser og stjernetåker. Anvendelsesområdet er ganske vidt. En annen teleskop-variant som er populær blant nybegynnere er "go-to"-teleskopene, forteller Ole-Jonny. Når alle grunndata er lagt inn i teleskopets database, stiller teleskopet seg automatisk inn på Jupiter eller et annet objekt du ønsker å studere.

- Teleskopet kan kjøres automatisk eller manuelt alt etter som. Den modellen jeg tror vil være godt egnet for startere i astronomi er en 130 mm Newton-reflektor med brennvidde på 650 mm og som har håndkontroll. Databasen inneholder 40.000-50.000 objekter og er også godt egnet for den som ønsker å fotografere himmelfenomener. Jeg mener det er spesielt godt egnet til å ta bilder av månen, planeter og sterke deepsky-objekter.

Prisen for et slikt utstyr er rundt 5.500 kroner. Vil man ta bilder av fjerne galakser må det kjøpes et dyrere teleskop.

- Hva slags kamera bruker du til slik fotografering?

- Her kan man bruke ganske vanlige digitale speilreflekskameraer. Selv benytter jeg et Nikon D80, sier Ole-Jonny.

Han har foreviget en rekke astronomiske fenomener som er publisert i tidsskrifter og på nett. Noen har han ventet i flere år på å kunne få tak i. Imidlertid står han ikke ute i kulde og mørke og venter på stjerneskuddet, eller blinkskuddet. Tvert imot sitter han for det meste hjemme i et eget datarom hvorfra han opererer teleskopet som står ute på verandaen.

- I hvilken ende starter vi amatører våre himmelske studier?

- Begynn en klar og mørk kveld med kjente stjernetegn som Tvillingene, Karlsvogna og Orion. Så er det naturlig å gå videre og fordype seg i objektene innenfor disse stjernebildene.

- Når er den beste tida å studere himmelen med teleskop?

- Høsten fra slutten av august, september og oktober er fine, "humane" måneder. Vinterstid kan det bli kaldt å stå lenge ute, men mars og april er ofte greie måneder for slike studier.

- Hvordan får man barn interessert i denne "verdenen"?

- La de studere månen! En ting er å se på kratere. En mye større opplevelse er det å gå langsetter månen og se skiftningene, fjellrekkene, kraterne, platåene. Husk også å "sveipe innom" Oriontåka. Og la dem gjerne ta bilder! Får du en slik klar natt med opplevelser via teleskopet er du hekta for all tid, påstår Ole-Johnny.

Himmelentusiasten har fem-seks teleskoper og innrømmer at også hobby-astronomer lett rammes av en egenartet utgave av tre-fot-syken.

- Jeg hadde linse-sjuka en periode. Jeg ville stadig se mer og se dypere. Nå er jeg fornøyd med det materiellet jeg har, sier Ole-Jonny Kinn.