Takrennene må holdes åpne, også på hytta

Tekst og foto: Trine Midtsem/ifi.no

Tette takrenner og nedløp er ikke mye til hjelp. Optimalt sett bør vannet ha fritt leide, selv om det ikke alltid er tilfellet.    

Det er vel og bra å stå på bakken og fjerne løv og barnåler med for eksempel en langkost, men det holder ikke nødvendigvis i lengden. Er det fukt nok, har det en tendens til å gro alger i de vakreste grønnfarger i rennene.

Sammen med sand, barnåler og løv blir de til en seig masse som lett vil fryse til vinteren, og virker som en brems på det som helst skulle forsvunnet videre. Avhengig av takrennens materiale, kan den i verste fall sprekke og måtte skiftes. Uansett er det ikke greit når vannet renner og drypper langs kanten på takrennene fordi de er fulle. Det kan gi fuktskader på flatene vannet treffer, som hytteveggen, trappen eller verandaen.

Gjør det nå, mens det ennå er en viss margin til kuldegradene og du slipper å fryse av deg fingertuppene. Det har du garantert igjen for. Det er utrolig kjipt å oppdage under regnværet midtvinters at alt har frosset fast. Da kan du se langt etter å få rengjort rennene på en stund, kanskje på flere måneder.

Du kommer langt ved å spyle med hageslangen, ledsaget av en kost og, ved behov, rengjøringsmiddel. Dette avhenger selvfølgelig av hvor skittent det er og hva det er som har festet seg. Og gjør du en liten innsats både vår og høst vil det garantert betale seg.  

God høst og vinter – med åpne takrenner!