Tanken var god – resultatet ble et stygt familiemareritt

Og det er nettopp det som har skjedd, leser vi i Tønsbergs Blad, etter at et familiedrama har vært oppe til doms i Tønsberg tingrett.

Foreldrene skjøtet over den svært attraktive strandeiendommen på sju mål og med hundre meter strandlinje i nåværende Færder kommune til sønn og datter i 1997, på tross av et klart råd fra advokaten sin. Han hadde nok vært borti at felles eierskap kan føre til uhygge.

Det ble bestemt at eiendommen skulle være særeie for barna og livsarvingene deres, men også at giverne skulle ha rett til å bestemme at eiendommen ikke kunne selges, leies ut eller pantsettes mot deres vilje. Derfor ble det laget en urådighetserklæring, som i første omgang ikke ble tinglyst. Det ble den først da familiekonflikten var blitt et faktum. Da nølte de ikke, men skyndte seg å kjøre til Statens kartverk på Hønefoss, hvor de tar seg av slikt.

I domspapirene står det at hver av de tre partene opp gjennom årene har betalt en tredel av de løpende utgiftene, mens foreldrene betalte resten, også oppgraderingene av eiendommen.

Når det gjelder bruk, har dattera og barna hennes brukt hytta mye hver sommer fram til det gikk galt, mens broren bare har vært der sporadisk. Men han har brukt mye tid på å hjelpe foreldrene både med driften og utviklingen av eiendommen.

Både fordi faren begynte å få dårlig helse og en berettiget frykt for en strengere strandpolitikk i kommunen som kunne føre til at det kunne bli vanskeligere å skille ut boligtomter på eiendommen, ønsket foreldrene og sønnen en detaljregulering av eiendommen før det var for seint. Om dette hadde ført fram, kunne eiendommen steget kraftig i verdi.

Men dette satte dattera seg kraftig imot. På dette tidspunktet ville hun heller ikke selge.

For halvannet år siden tok foreldrene kontakt med en eiendomsmegler, som antydet en salgssum på 15 millioner kroner, og kort etter fortalte dattera, via advokat, at hun ville oppløse sameiet og selge så fort som mulig, fordi hun ikke ville bruke hytta mer på grunn av konflikten. Ifølge eiendomsmeglere hun hadde vært i kontakt med, var verdien bare omtrent halvparten, fordi hun på grunn av konflikten ikke ønsker å bruke eiendommen.

Imidlertid fikk hun vite av foreldrene at de fortsatt hadde bruksrett, ikke ville stryke urådighetserklæringen eller selge.

Neste skritt var at dattera tok ut forliksklage der hun påsto at urådighetserklæringen ikke var gyldig. Men forliksrådet i Asker kom til at det var for komplisert og ga opp. Dermed ble det rettssak i Tønsberg.

Der var dommen knusende, og det hele endte med at hun må betale 343.500 kroner i egne, brorens og foreldrenes saksomkostninger.

Men aller dyrest har nok saken vært på det menneskelige plan.

Så har de nok rett, ekspertene som advarer sterkt mot å si: «Mitt største ønske er at hytta blir i familien.»