Tid for vårsjekk på hytta

En grundig sjekk hver vår kan spare deg for en masse bekymringer og store utgifter. Du blir sikker på at hytta er i god stand og kan planlegge vedlikeholdsarbeider lenge før problemene tyranniserer deg.

Aller først er det viktig å tenke "forsikring". Er nye synlige skader av noe slag, kontakt forsikringen før du gjør noe som helst. Dokumentér gjerne skaden med bilder, men gå ikke i gang med å ordne opp før takstmannen har befart skaden.

Vi begynner sjekken utvendig og øverst: Skorsteinen.

Husk at all ferdsel mer enn 2,5 m over bakken må sikres mot fall. Dette gjelder alle som omfattes av trygdeordninger, ikke bare profesjonelle byggfolk, og kan være krevende å få til. Det vil derfor i de fleste tilfeller være enklest å utføre sjekken med kikkert i første omgang.

En pipe med heldekkende beslag er godt beskyttet så lenge beslaget er helt. Sjekk at den er hel. Ikke sjelden sprenger isen en søm, og snøføyka løfter en flik av beslaget og gir vinden mulighet til å rive og ruske i det.

En mursteinspipe uten heldekkende beslag er utsatt for vær og vind i mye større grad. Sjekk at all stein ligger trygt på plass, at fugene er jevne og hele og at fotbeslaget i overgang mellom pipe og tak er helt. Er det tegn til smuldrende eller issprengte fuger, eller løse/manglende murstein og rust/korrosjon på beslaget, er det på tide med vedlikehold. Er pipa pusset, se etter sprekkdannelse. Har sprekkene "vokst", kan det være fare på ferde. Hold øye med dem over tid for å se om det er tilfelle.

Dette er husets viktigste vedlikeholdsområde. Et tak som ikke er tett kan føre til utrolig dyre og omfattende skader. Regnvannet trenger seg gjennom de tetteste lag via skjulte omveier, legger seg usynlig for øye og gjør sin skade. En dag merker man at kledningen flasser av helt nede ved bunnstokken, og det viser seg at veggen er råteskadet innenfra og ut og ovenfra og ned. Vær veldig nøye med vårsjekken, når det gjelder taket !

Sjekk at alle mønesteinene er på plass. Har noen blåst ned eller ligger noen på "skeive", er det enten fordi de ikke har vært festet, eller fordi festet er blitt dårlig (rust eller forvitret mønekam). I begge tilfeller er det viktig å få ordnet det raskest mulig.

Er takflatene hele, er saken som regel grei. Mangler en takstein, er hullet veldig lett synlig i helhetlige mønsteret. Det samme gjelder shingel og papp. Ser du noe mistenkelig i kikkerten, så undersøk nøyere.

Sementtakstein av eldre dato bør vies ekstra oppmerksomhet. De er ofte støpt med grov sand og etterhvert som den harde overflaten slites vekk, løsner sanden og virker som grov sandpapir når regnvannet skyller den nedover taket. Nederst kan steinene være slipt til syltynne plater, og dersom det har ligget tung snø på disse kan de være knekket. En sprekk er ikke nødvendigvis synlig, men vannet bryr seg ikke om det. På samme måte blir alt beslag på et slikt tak slipt ned hver gang det regner. Sjekk nøye om det trengs vedlikeholdsarbeid her, slipp gjerne til fagfolk.

Torvtaket tåler vinteren. Er det lagt riktig er det noe av det sikreste som finnes når det gjelder vinter. Husk å binde fast geita om våren !

Med shingeltak er det berenset levetid og trafikk på taket som er avgjørende. Hovedregel gjelder: Ser taket helt ut er det som regel det. Shingeltak er som oftest tette dersom ikke vinden har flerret vekk noen flak, noe som er klart synlig. Men har man gått på taket for å måke eller sjekke pipe o.l., kan det ha sprukket stedvis eller løsnet fra underliggende shingel. Da kan det bli lekkasje. Husk: shingeltak bør byttes etter 25 år. Selv om noen reklamerer med opptil 30 år, er det ingen som gir garanti. Det er gjerne en snørik vinter som avdekker svakheter og forårsaker lekkasje. Hold øye med taket innvendig, det er ofte den eneste måten å skaffe seg visshet på.

Er israften, bordbiten som ligger oppå vindskiene, hel? Har den blitt skadet av snø/snøras eller ligger den trygg og hel på plass? Sjekk at overflaten er hel, uten sprekker, og at den ikke flasser. Er den beslått, sjekk som pipebeslag.

Gradrennene er et nødvendig onde, med trykk på onde. Mye is og snø i renna kan ha ført til skade i beslaget og vannet vil lett renne inn.. Dessuten hender det at snøras river med seg takstein fra kanten av renna. Sjekk graden nøye!

Vi er kommet til den nederste delen av taket. Vårsjekken går ut på å se om takrenner har blitt skadet av snøras og is. Er kanten på takrenna snorrett, er det ingen fare. Bølger den bortover, bør den etterses. Se etter skjolder og flassing på innsiden av stussbordet og gesimskassa. Gjør du slike funn, er det en god sjanse for at det skyldes en vinterskade.

Taknedløp kan være utsatt for frostskader. Varmegjennomgang i taket smelter snø, som renner ned og fryser til i nedløpsrøret som ikke er oppvarmet. Etterhvert vil isen sprenge og røret gi etter i sømmen. Sømmen er gjerne vendt mot veggen for utseendets skyld, og nedløpsvann vil da sprute på kledning og hjørnekasse og slite på disse.

Vi er kommet til ytterveggen. I likhet med taket gjelder reglen: "Ser den hel og ordentlig ut, er den som regel det". Se etter områder som flasser. Har snøen ligget tett inntil veggen, så kan det hende at det er trukket fuktighet inn i treverket og at det forårsaker flassingen. Da er kanskje utluftingen utilstrekkelig osv. Det er alltid en grunn. Finn den.

Noen ganger er områder som er særlig utsatt blitt slitt ned til treverket, eller har sprukket nederst. De trenger ettersyn. Er det noen bordganger som har begynt å bule ut, eller vrenge seg, ta en syl og stikk den inn. Går den lenger enn 5mm inn, er det muligens råte tilstede. Øverst på veggen ligger gesimskassen. Denne skal være forsynt med åpninger som sørger for lufting av undertaket. Sjekk at åpningene er beskyttet, slik at de avviser ubudne gjester, men slipper inn luft.

Nederst på veggen et eller annet sted på innersiden av kledningen skal det ligge noe som sperrer for mus og småfugl men slipper inn luft. Har denne delen av veggen ligget begravet under snøen, har smågnagere hatt god tid til å dra ut sperra, eller gnage seg rundt den. Da er de i veggen. Du må ned på alle fire (før lunsjen er dette lettere enn etter) og krabbe langs veggen for å sjekke om det fortsatt er musetett. Du kan også bruke speil.

Vinduer og dører er i prinsipp hull i veggen, og som sådan en svakhet. Nest etter taklekkasjer er vinduslekkasjer den hyppigste årsak til lekkasje/ råteskader. Det gjelder å sjekke om alt fortsatt er som det skal. Er det tilfelle, vil ikke vintervær ha voldt noe skade. Vårsjekken av vinduer og dører er en tilstandssjekk.

Sjekk at vannbrett over og under er tett og med helling vekk fra veggen. Har et vannbrett blitt montert med feil helling, har det slått seg i solen, eller er det forvitret, vil vannet renne inn i veggen, finne letteste veien.

Sjekk at karmlister og eventuelle utfôringer ikke har krympet eller krøllet seg vekk fra vindusrammen. Sjekk at glasslister er hele og gummilister innenfor smidige og tette, særlig bunnlister, ellers vil vannet renne inn. Dersom vinduene er kittet, sjekk at kittet ikke er tørt og sprøtt og at det ikke har løsnet fra glassruten. Sjekk at fugl ikke har forsynt seg av kittet. I en streng vinter hender det at fuglene spiser mykt kitt pga oljen. Er malingen i området under vinduet matt eller flasser, så har vannet kommet seg inn. Let til du finner hvor det har funnet veien inn.

Grunnmuren er siste utvendige sjekkpunkt. Se etter synlige sprekker eller tegn til setninger. Har vann trukket inn i mur og puss og sprengt i kulden? Har telehiv beveget deler av muren? Er det nye sprekker, har de gamle vokst eller er de stabile? Det lønner seg å tegne små strek tvers over sprekker med tusj, måle de i mm og skrive målene på muren ved siden av streken. Da er det lett å sjekke om sprekken vokser eller er stabil. Står hytta på pæler eller søyler, sjekk at disse ikke har lidd skade i kulden og at de står loddrett og solid i bakken. Er det luftehull, sjekk at dyresperra er på plass og det ikke ligger løv eller noe som stenger for luftstrømmen.

Da er du ferdig utvendig. Ta en kopp kaffe og en pust i bakken, så tar vi fatt på den innvendige sjekken.

Den innvendige sjekken er langt mindre omfattende enn den utvendige. Det gjelder å bekrefte alt som den utvendige sjekken avslørte, men i omvendt rekkefølge, nemlig nedenfra og opp. Dersom det er innlagt strøm sjekk at sikringene er slått på, vipp/skru ut hovedsikringen et par ganger for å sjekke om den fungerer som den skal og begynn så nederst.

Har hytta innlagt vann, så det viktig å sjekke om det vært lekkasje. Har noe frosset i stykker, har hovvedkranen holdt vannet stengt, har pumpen overlevd ? Slå på vannet og la det renne i alle kraner en stund, for å skylle ut stagnert vann, rust og algevekst, og for å sjekke om avløpet er i orden.. Dersom du har vannklosett, sjekk i kontrollkummen at vannet du skyller ned i toalettet virkelig renner gjennom.

Kjelleren er neste sjekkpunkt. Har du lagt ut borebille-sporing, så sjekk dette før du går for mye over gulvet i 1ste etasje. Poenget er å se om det er boremel etter billenes aktivitet, ikke din. Dersom vannintaket ligger her, gjør som beskrevet ovenfor. Kjelleren er husets "føtter". Akkurat som fuktige føtter kan føre til fotsopp, kan fuktige kjellere føre til hussopp. Sjekk at lufting, avløp og drenering har overlevd vinteren og at kjelleren er tørr. Har du lagt ut rottegift e.l., så sjekk om det er blitt spist av det, da vet du om det er dyr i kjelleren eller ikke.

Sjekk ved alle vinduer om det har vært lekkasje. Skjolder i vinduskarmer eller på veggen under røper dette, svelling i plater og flassende maling likeså. Sjekk at inngangsdører har holdt været ute. Igjen er det skjolder på vegg og gulv du kan se etter. Er det direkte fuktig noen steder, finn lekkasjestedet omgående.

Øverst er det taket innvendig som skal sjekkes. Det hender at det lekker uten at den utvendige sjekken har avdekket noe. Da ser du det innvendig. Sjekk rundt takvinduer, rundt gjennomføringen for skorsteinen og utluftingsrør/ventilasjon, og nederst der vegg og tak møtes. Se etter direkte fukt, skjolder og mugg/sopp. Finner du noen av disse, så undersøk nøyere.

Dersom høstrutinene ikke har fått med seg fjerning av vepsebol, fuglereir o.l. så er dette en god tid til å gjøre det. Da er du i havn. Vedlagte sjekkliste kan gjøre jobben med selve sjekken lettere, samt hjelpe deg med å følge opp eventuelle skavanker. Feilene bør rettes i tur og orden. Først da kan du virkelig slappe av og nyte det egentlige liv, livet på hytta