To speidergutter reddet livet ved å bryte seg inn i hytte

Det kunne gått fryktelig galt, men heldigvis gikk de rett på den eneste hytta i området, ei fiskerbu ved Høverbutjern øst for Tretten. Den brøt de seg inn i.

Gode speidere som de var, ville de gjøre opp for seg og la igjen et brev.

Men de fikk aldri noe krav fra eieren, Iver Offigstad.

Like før jul ringte Ivers sønn, Helge, til Tom Torkehagen for å fortelle at han hadde funnet igjen det gamle,gulnede brevet.

Han hadde lyst til å finne ut hva som egentlig hadde skjedd med de to speiderne, og det hele resulterte i  t hyggelig kaffebesøk på Tretten akkurat 43-år etter dramaet, der de to kameratene fikk se igjen brevet sitt, som følger her:

Kjære hytteeier

Vi er to roverspeidere fra Gjøvik. Vi har vært på skitur med telt og sovepose i 3 dager. I dag startet vi opp fra Øvre Moksjø og skulle gå via Akksjøkampen til Lyngtjern. På den siste distansen var vi så uheldige å tulle oss helt bort. Turen i dag har vært meget anstrengende, så på slutten var vi helt utslitt. Vi hadde da gått i 8 timer. Vi kunne på det daværende tidspunkt ikke greie å finne ut hvor vi var. Vi gikk på «mafå» nedover dalen her. Da vi kom ut på vannet nedenfor her, så vi denne hytta, og bestemte oss da for å slå opp teltet i ly av den. Det var kaldt og mørkt, og det hadde begynt å blåse sterkt. Den ene av oss hadde forfrosset den ene tåa si. Temp. var ca. – 20C. Vi prøvde så i en halv time å få satt opp teltet på forsiden av hytta Deres, men forgjeves. Det blåste og drev så sterkt at vi ikke greide det. Vi prøvde etterpå å slå opp teltet på tverrenden av hytta, men heller ikke her greide vi det. Vi bestemte oss derfor for å pakke og begynne å gå, for å holde varmen. Vi prøvde å få pakket ned teltet, men vi var nå så frosne at vi heller ikke greide det. Vi var så slitne at vi nå hadde tenkt på å samle kvist og legge oss under åpen himmel, men fant fort ut at det var for kaldt.

Den siste utvegen var nå å ta inn i Deres hytte. Det var siste utveg i en nødssituasjon. Vi handlet nærmest i panikk. Vi måtte dessverre ha i stykker litt av lemmen, og knuse det ene vindusglasset. Vi er svært lei for det, men vi hadde bare denne ene utvegen. Vi kan ikke få uttrykt hvor glade vi er for at Deres hytte lå nettopp her. Vi har ikke rørt noe av inventaret Deres, bortsett fra at vi tok noen trepinner til å fyre på ovnen med, så vi fikk tørket klærne våre. Vi har ligget i soveposen på gulvet. Vi håper derfor at De vil ta dette med godt humør. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det hadde gått dersom vi ikke hatt fått ta inn her.

Siden vi ikke verken finner Deres navn eller adresse, kan ikke vi få kontaktet dem, så vi kan få ordnet med erstatning av lemmen og vindusglasset. Som en foreløpig takk setter vi igjen en del rødsprit, og noen poser med suppe. Vi skal hjem til Gjøvik i morgen, så vi trenger det ikke.

TAKK FOR HJELPEN.

Tom Torkehagen, Trond Paaske