 |
| Feriestedet ved Melsomvik går nesten i ett med naturen, og hele bygningsmassen er gjort konsekvent med samme preg. Etter ombyggingen fikk den gamle hytta samme stil som atelieret. |
 |
| Under pergolaen er det bordplass til mange gjester. |
Stien snor seg gjennom frodig blomstereng på den sydvendte tomten, forbi roser og angende erteblomster. Opp mot det tilbaketrukne huset på knausen, med dragende utsikt ut Tønsbergsfjorden, helt til havs.
Denne hytta roper ikke akkurat ut om sin eksistens, men den hvisker en hyggelig historie. Om 50 års hytteglede og nye, arkitektoniske grep.
- Kvaliteten var så som så på den lille, uisolerte bygningen som faren min kjøpte i 1956, forklarer Bjørn Stokstad om forandringen av sin barndoms feriested.
Hytta ble opprinnelig oppført i 1948. Da ekteparet overtok eiendommen innen familien på 80-tallet, var tilstanden skrøpelig. Det var tid for full opprustning, både byggteknisk og arkitektonisk.
Byggmester Thomas Bell fra Tjøme sto for grovarbeidet med hovedhytta, etter byggherrens tegninger og ivrig hjulpet av ham. Stokstad bygde selv både atelier, anneks og pergola.
Tok tak
Hovedgrepet var at taket ble løftet, fra nesten flatt til en 36 graders og djervere vinkel.
Også innendørs er taket det viktigste poenget. Det gir et løft til stuerommet, hele fem meter på det høyeste, og en luftig hems på 10 kvadratmeter over kjøkken og spiseplass.
I tillegg vant man et romslig loft over soveromsdelen.
Trappen til hemsen er en tradisjonell japansk trappetype hvor de to vangene er forskjøvet som en slags ”saks”. Slik oppnås et svunget trappeløp, selv med rette vanger og på begrenset plass.
Hovedsesongen var tidligere fra april til vemodig avstenging av sommervannet i oktober. Men på grunn av vinterisolering, og det nye loftet som også kan innredes til hjemmekontor med takvindu, brukes hytta nå over lengre perioder av året.
Mye beholdt
Det gamle arealet og interiøret ble stort sett opprettholdt, bortsett fra i stue og kjøkken som nå fikk åpen forbindelse.
Men familien fikk en solid utvidelse langs hele baksiden, med biodo og vedskjul i lukket del, mens den store, åpne delen er en overdekket uteplass med grovkjøkken.
Huset fikk også et tilbygd anneks på seks kvadratmeter, for spøk kalt ”østfløyen”. Dermed fikk familien et høyreist gjesterom med sengeplass for tre.
Bjørn Stokstad hadde 20 års ”læretid” hos arkitektene Lund & Slaatto, noe som man nok kan se spor av i hyttas utforming.
Den lokale snekkerbedriften Hoff Trevare leverte spesialbestilte vinduer og dører etter Stokstads tegninger. I stedet for taknedløp av metall, leder diagonalstilte ”vannspyere” i tre vannet langt ut fra veggen.
 |
| Den ”japanske” trappen er smart og plassbesparende. |
Østers og orkideer
Det er et kort stykke vei ned til vannet, og resultatet av Bjørns dykkerturer i fjorden lyser med perlemorsglans i vinduskarmen; innsamlede ”trofeer” av store, blanke østerskall.
Fra hytta ser man ned til Annes atelier med pyramidetak og overlys. Inspirasjonen fra utsikt og blomsterprakt har ført til mang en utstilling fra hennes hånd.
Orkidésamlingen på spisestuebordet likner et ferdig stilleben som venter på sin maler. Den vakkert komponerte maten Anne bærer ut fra kjøkkenet med de blå veggene, er da også en billedkunstner i tredje generasjon verdig.
Paret og de neste generasjoner fryder seg med årstidene på det tradisjonsrike, koselige stedet, som fikk seg en personlig, real ombygging. Og en løfterik framtid.
