Tomtefeste: Hytteeierne vant årelang strid i flere rettsinstanser.

- Det er en trist historie fra ende til annen, sier Aina Marlen Norin-Tollefsen til hytteavisen.no. Etter å ha lagt ned mange hundre timer i restaurering og gjennomgripende modernisering av hytta, kunne jeg godt tenke meg å bli der. Men datteren min, som nå står som eier, har fått nok og vil uansett ikke ha den etter alt som har skjedd.

Gleden var stor da hun høsten 2016 fikk tilslaget på hytta i Vest-Telemark. Tonen og kontakten med grunneieren var god.  Men da temaet etter en tid ble hytteeierens ønske om innløsing av tomta, startet en ørkesløs konflikt med grunneieren og årelang vandring i rettsapparatet.

Festeren ville nemlig som tomtefesteloven tilsier, innløse tomta for 40 prosent av råtomtverdien. En verdivurdering foretatt av DNB-eiendom tilsa en innløsningssum på 30.000 kroner. Dette ville grunneieren ikke godta. Han mente prisen ikke tok i betraktning vegrett og parkering.  Kravet hans var 140.000 kroner for innløsning.

Saken ble brakt inn for Vest-Telemark Tingrett, som ga hytteeieren medhold på alle punkter. Innløsningssummen ble satt til 30.000 kroner, slik festeren i utgangspunktet hadde tilbudt. I og med at alle saksøktes anførsler ble avvist, konkluderte tingretten i september 2018 med at grunneieren måtte bære hytteeierens sakskostnader på 140.000 kroner i sin helhet. I tillegg kom lovbundne tillegg ved skjønnet og kostnader til skjønnsmennene.

- Nå gjaldt det å få han til å lage et skjøte på eiendommen. Men til tross for purringer, tok han aldri noe initiativ for å få det gjort, forteller Norin-Tollefsen. Litt stram i tonen krevde jeg at det ble gjort innen 1. januar 2019. Etter noe tid fikk jeg beskjed om at skjøtet lå klart hos hans regnskapsfører og at jeg bare kunne hente det der. Da jeg kom til regnskapsføreren og leste gjennom skjøtet, fikk jeg hakeslepp. I dokumentet sto det at jeg ikke hadde anledning til å kjøre over hans eiendom og naturligvis ei heller parkere der. Selv mente jeg klart å ha hevd på å kjøre på veien, slik også tidligere eiere hadde hatt.

Advokaten som hadde bistått henne gjennom den første rettsprosessen, ble koblet inn på nytt. Vei og parkering var et forhold jordskifteretten måtte rydde opp i. 

- Omtrent samtidig får vi beskjed om at grunneieren gjorde krav på gjenåpning av den første saken. Bakgrunnen var at tingretten ikke skulle ha tatt i betraktning at han hadde en hodeskade og at han angivelig ikke skjønte sitt eget beste da saken var til behandling. Vi anså det som opplagt at gjenåpningsbegjæringen ville bli avvist, og det ble den da også i april. Hans anke til lagmannsretten led samme skjebne, og Høyesterett fant heller ikke grunnlag for noen ny rettsrunde. Advokaten hans burde for lengst ha stoppet ham i å bruke av samfunnets ressurser og egne penger på noe så ørkesløst, mener Norin-Tollefsen.

Derimot ble jordskifteretten satt for å rydde opp i uenigheten om veiretten.

Grunneieren avviste at hytteeieren hadde hevd på å bruke veien. Han fremmet krav om 180.000 kroner for retten til å bruke veistubben med parkering. Jordskifteretten kom til at veien kostet rundt 80.000 kroner å anlegge. Siden han selv var den hyppigste brukeren av veien, mente retten at de tre hytteeierne som kjører her hver skulle skyte til 11.000 kroner.

- Grunneieren foreslo 20.000 kroner mot at vi fikk utvidet tomtearealet med noen kvadratmeter. Kunne vi forlikes om en slik avtale, tilbød jordskiftedommeren på sin side at de kunne foreta oppmålingen uten noen ekstra kostnader. Det var en generøs gest.

Forliket i jordskifteretten ble inngått i fjor høst, men skjøtet er ennå ikke utstedt.

- Han gjør hva han kan for å trenere det hele. Men nå foreligger heldigvis så entydige og rettskraftige dommer at Statens Kartverk kommer til å utstede et korrekt skjøte, uavhengig av grunneieren.

- Hva er ditt råd til folk som vil kjøpe hytte på festet grunn?

- Festeloven er ikke noe problem bare alle parter forholder seg til den. Men jeg er smått sjokkert over å oppdage at grunneiere og meglere ikke kjenner loven og hvilke konsekvenser den kan ha for festeren. Jeg ville aldri kjøpt hytte på festet grunn uten at det sammen med kontrakten fulgte et forpliktende dokument som fortalte hva innløsningssummen skal være, dersom kjøperen på et tidspunkt ønsker å benytte sin lovfestede rett.

Norin-Tollefsen forteller at hun den senere tid har sett på mulige nye prospekter. Men hun har mer enn en gang blitt forskrekket over den manglende kunnskapen om festeloven blant meglerne.

Personlig kunne rettsstridighetene blitt en dyr affære. Men hun priser seg lykkelig over at hun tidlig ble gjort oppmerksom på at hennes innboforsikring i Gjensidige ville dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved en eventuell rettslig tvist, begrenset oppad til 100.000 kroner.

- Jeg tror mange hytteeiere rett og slett ikke er klar over den muligheten de der har til å få dekket kostnader ved å følge opp konflikter de kommer opp i, sier Norin-Tollefsen. Etter hva jeg forstår er det vanlig praksis at forsikringsselskapene gjennom innboforsikringen bistår hytteeiere i denne type konflikter.

I den første rettssaken ble grunneieren dømt til å bære hytteeierens sakskostnader på 140.000 kroner. I tillegg kom hans egne utgifter. Behandlingen i jordskifteretten beløp seg til 155.000 kroner for Norin-Tollefsen og hennes datter. Siden den ble avsluttet med forlik, måtte de i prinsippet bære omkostningene selv.  Imidlertid gikk Gjensidige inn med 140.000 kroner av totalbeløpet.

- Alle rettsrundene har samlet sett hatt en høy pris - flere hundre tusen kroner. Men vi er utrolig glade for at Gjensidige har vært så utrolig behjelpelige, vennlige og serviceminded. Nå betaler vi kun en egenandel på 15.000 kroner, forteller Aina Marlen Norin-Tollefsen.