Toppturkameratene klinket til og kjøpte gammelt «høyfjellshotell» i Hemsedal

- Det manglet ikke på advarsler mot å lage sameie, forteller Sverre Engelstad. For tiden er det han som er oppmann for det etter hvert tallrike fellesskapet. Siden de tok turisthytta i bruk er alle nå blitt familisert. Med små og store teller de 28 personer. Det er rom og senger til samtlige. 

Kameratene fra Kongsberg var klar over at et sameie ville kunne by på utfordringer. 

- Vi skaffet oss en advokat som visste hvordan et slikt eierskap best kunne reguleres. Sameiekontrakten blir vel som regel viktigst når noen ønsker seg ut og hvordan oppgjøret da skal ordnes, forteller Sverre.

I løpet av disse femten årene er det to familier som har forlatt eierfellesskapet; én på grunn av manglende interesse for å bruke hytta, en annen fordi familien var kommet til et punkt der de ønsket å etablere seg med egen hytte.

- Da var det for oss alle fint at vi hadde en etablert enighet om hva som skulle skje. I kontrakten er det nemlig bestemt at hvis en part ønsker å selge sin andel, skal oppgjøret baseres på det opprinnelige innskuddet indeksregulert for årene fram til salgstidspunktet. Altså ikke markedspris.

Annerledes stiller det seg når sameiet en gang skal oppløses. I kontrakten heter det at avtalen skal opphøre og hytta selges etter 21 år.

- Vi bestemte oss for denne tidsbegrensningen fordi barna etter hvert ville bli store, og vi antok at bruken av hytta  derfor ville bli veldig annerledes, sier Sverre. 

Nå er det seks år igjen til det ganske unike sameiet kan ta slutt. Når Storeskar da skal selges, er det markedsprisen som gjelder. 

- Men hvem vet, kanskje fortsetter vi og lager en ny avtale, legger han til uten å bli motsagt av de øvrige hytteeierne som er til stede denne helgen.

Mangt et slektskap og vennskap har fått en knekk i hyttesameier. Dette sameiet derimot har stått støtt i 15 år. Sverre greier knapt å huske gnisninger eller uoverensstemmelser av noe slag. Sosialt sinnelag og aksept for litt ståhei kjennetegner kollektivet.

- Vi må være litt rund i kantene. Ingen går og teller antall ganger folk har tømt vaskemaskinen. Middagen er det eneste måltidet vi rigger til i fellesskap og da er alle med på kjøkkenet, borddekkingen og ryddingen. Men det er alltid én familie som har hovedansvaret og står for middagsinnkjøpene. Ellers ordner vi oss på egen hånd. På kjøkkenet har hver familie for øvrig sin egen hylle med mat.

Årsmøtet finner sted etter at skisesongen er over. Her drøftes og bestemmes hvilke oppgaver som forestår og tidspunkt for dugnad blir fastsatt.

- En årsmøtesak hvert andre år er dessuten roteringen av rommene. De er jo ikke like. Vi sørger derfor for rotasjon hvert andre år. På årsmøtet legges romnummerne i hatten og ny fordeling foretas ved loddtrekning. Slik utjevnes ulikhetene over tid.

Overtakelsen fant sted 1. mai 2005. Bygningen på ikke mindre enn 450 kvadratmeter, var ganske sliten både utvendig og innvendig. Den første tiden var det mye helgejobbing og dugnader i sommerferien for å få satt bygningen i stand. Ytterkledningen ble beiset. Innvendig ble gulvene utbedret, badene gjort om og rommene pusset opp og malt. På toppen av kjøpesummen på 2,4 millioner kroner, måtte de også låne noen kroner til materialkjøp blant annet.

Den forrige eieren drev kennel på stedet. Det kanskje største prosjektet de har gjennomført var å renovere hundegården. Annekset kalles stadig «Bikkjehuset».

- Vi rev ut alt. Gulvet ble pigget. Bare reisverket sto igjen. I løpet av sommeren var hundehuset omgjort til et fint og i høyeste grad godt beboelig anneks med fire soverom og bad, forteller Sverre.

- Det er blitt noen tusen timer med dugnadsarbeid, ja, bemerker han.

I løpet av de femten årene er det gjort mye for at fasilitetene kan holde tritt med det økende antall mennesker som nå bruker stedet. Bare å ha garderobeplass til 28 personer ble etter hvert en stor utfordring. Den ble løst ved å integrere et soverom med garderoben. Samtidig ble det lagt varmekabler i gulvet. Boret etter vann har de også gjort.

Ingen store prosjekter kaller på innsats i år. Nylig ble det gjort en sjau på det elektriske anlegget.

- Etter hvert må vi vel gjøre noe på badsiden, bygge platting og gjøre noe med renseanlegget. Men det er ikke noe som brenner. Vi tar det etter som kontoen tillater, sier Sverre. Morten samtykker. Han er fellesskapets tekniske ansvarlige og vaktmester, på bruket populært kalt «ruslatør». Den forrige eieren hadde sågar tittelen på sitt visittkort. Hva det betyr vet ikke en gang språkrådet, som er konsultert, men hytteeierne synes nå en gang tittelen virker dekkende.

Kommet inn i huset blir man raskt påminnet om at Storeskar en gang har vært et turiststed. Spisesalen med klassisk serveringsluke fra kjøkkenet, har nemlig et format som er et gammelt høyfjellshotell verdig. Småbordene har imidlertid veket plass for et gedigent langbord på 5,5 meter. Kan det være Hemsedals lengste?

- Vi fikk laget det på et snekkerverksted i Uvdal. Det var litt av en jobb å få det gjennom et vindu og inn i stua, forteller Sverre.

Spisestua er det store samlingsstedet. Men i første etasje er det også et trivelig mindre samlingsrom med peis samt en større stue med flere salonger. Kjelleren er pusset opp med to dusjer, badstue og «kongedo», slik skal det skal være på hytta. De er også i gang med å lage pub. Andre etasje består av sju soverom, enkelte med vask.

- Er det hytta som er limet i vennegjengen?

- Vi møtes ofte også i sammenhenger hjemme på Kongsberg, men hytta er nok blitt mer og mer viktig.

For rundt tjue år siden var det dragningen til fjelltoppene og særlig utforkjøring i løssnøen som brakte dem til Storeskar. Fortsatt er det  toppturene til blant andre Storeskarnøse, Steinbunøse og Skogshorn som lokker. Barna liker seg fortsatt best i skisenteret i Hemsedal, men noen av dem begynner å få smaken på toppturer. Men turer i de oppkjørte løypene er også en fin familieaktivitet.

• Gammel Fjellstue og tidligere høyfjellshotell 13 km fra Hemsedal sentrum.
• Kjøpt av kameratgjeng fra Kongsberg i 2005 for 2,4 millioner kroner.
• Sameie regulert gjennom sameiekontrakt som utløper om seks år.
• Seks familier er i dag partshavere: Familien Ristvedt/Engelstad, familien Johnsen, familien Sunde/Rød, familien Grene, familien Gulbrandsen/Isaksen og familien Sandvik/Dalen. Hovedbygning på 500 kvm med sju soverom. Anneks 120 kvm med fire soverom
• Hver familie betaler 4000 kroner per måned til vedlikehold og avdrag.