Midt i “hytteboomen” i Norge og Sverige, leverer den svenske etnologen Susanna Rolfsdotter Eliasson en doktorgradsavhandling om det hun kaller «Längtans och drömmarnas hus – ideal och praktik bland en ny generation stugägare" - om den nye generasjonen i sommarstugan».
Hytte istedet for helgetur til Berlin
Hun undersøker bakgrunnen for at en generasjon som har blitt vant med å reise på helgeturer til New York og Berlin plutselig bestemmer seg for å kjøpe seg et torp i skogen. Det er forskning.no som skriver om avhandlingen.
Gruppen hun har undersøkt er middelklassepar i 30- og 40-årsalderen bosatt i de store byene i Sverige. De fleste av dem har små barn. Felles for gruppen er at de har kjøpt seg en enkel hytte på landet.
Trygt på hytta
Hvorfor velger de å pakke bilen og kjøre til et sted hvor de må klippe gresset, male stakittgjerdet og vaske opp for hånd når de kan dra på helgetur til Berlin?
Eliasson kommer til at disse velutdannede unge menneskene søker etter et fast punkt i tilværelsen. De er ofte ansett som stedløse og rotløse. Nærheten til naturen som hytta gir dem, er er blant verdiene som de fremhever. De finner "rotfeste". Fritidshuset på landet oppleves som et trygt sted å dra til om det skulle skje katastrofer og terror i storbyene.
Plages av dårlig samvittighet
På landet kan de også dyrke økologisk og lære sine barn om matens vei fra jord til bord, forteller hun. Eksotiske reisemål og pulserende storbyer har ikke lenger så stor tiltrekningskraft på dem, skriver hun i avhandlingen.
Men den nye unge hytteeiergenerasjonen er ikke sorgfri. De har også mye dårlig samvittighet fordi huset står tomt store deler av året samtidig som andre grupper i samfunnet trenger bolig. Også strømforbruket plager dem. I tillegg kommer bilkjøringen til og fra hytta. Streben etter et mer bærekraftig familieliv innebærer også miljøskadelig adferd.
Flere tenker at de må kompensere dette med å minke matsvinn eller reise kollektivt i byen.
