Leder av Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), Hanne Alstrup Velure, er i en kronikk gjengitt i en del dagsaviser, opptatt av å fortelle hvor viktig hytteeierne er for en lang rekke distriktskommuner. Selv om det i en årrekke er forsket på den samfunnsmessige betydningen av hyttebygging, har den ennå ikke fått noen betydning for politikkutformingen, skriver USS-lederen.
Hyttas betydning underkommuniseres
- De viktige positive ringvirkninger av hytteutbygging er underkommunisert. I arealplanprosesser sorterer hytteutbygging ofte under «andre samfunnsinteresser” og som en motsats til ”viktige nasjonale føringer mot nedbygging av natur”. Det blir en for ensidig tilnærming. Vi trenger aktive distrikter for å ta vare på viktige naturverdier som kulturlandskapene. Det biologiske mangfoldet i slike landskap trenger beskyttelse gjennom bruk, på samme måte som områder med utmarksbeiter er viktige for klimasaken.
Hyttefolk telles ikke med
Til tross for at det i mange distriktskommuner er både to og tre ganger så mange hytter som fastboliger – og gjennomsnittlig brukertall pr. hytte er betydelig større enn pr. fastbolig - så telles hyttefolket ikke med, framholder hun.
- Vi snakker fortsatt folketall fremfor brukertall. Dette gir implikasjoner for offentlig tjenesteproduksjon – beredskapstjenester som brannvesen, ambulanse- og legevakttjenester, politi, men også andre typer lovpålagte tjenester som f.eks. hjemmesykepleie og barnevern dimensjoneres, lokaliseres og finansieres i stor grad ikke ut fra de reelle behovene og hvem som har disse.
 |
| - Ved sin blotte tilstedeværelse som utabygds personer, gir hyttefolket positive impulser lokalt og viktige bidrag til levende bygder, framholder Hanne Alstrup Velure. Foto: wikipedia commons/ Kjetil Ree |
Trenger utredningsarbeid
Hun peker videre på utfordringene mange småkommuner har med lavt folketall, lav skatteinngang og en aldrende befolkning.
- Eiendomsskatt er eneste lokale skatten man kan ta i bruk, men denne lokale beskatningsretten er under stadig press. Det bør igangsettes et utredningsarbeid for etablering av en nasjonal hyttepolitikk, hvor de samlede virkninger for berørte lokalsamfunn, natur og miljø og storsamfunn blir kartlagt, skriver Alstrup Velure.
Hyttefolk = vitamintilskudd
Hun mener hyttefolket bidrar til spredt bosetning og levende lokalsamfunn i hele landet.
- Hyttekulturen er ikke bare positiv for hyttebrukere og vertskommuner, men for hele nasjonen: Det særnorske hyttefenomenet er en av de viktigste motkrefter til avfolking og gjengroing i distriktene – to av Norges største samfunnsutfordringer. Hyttefolket er rene vitamintilskuddet for distriktene.
Hyttepolitikken utfordrer andre viktige samfunnsver- dier: Hver hytte og økende bruk av utmarka utfordrer også naturmangfoldet. Vår nasjonale utfordring er å finne gode balansepunkter mellom disse hver for seg store sam- funnsverdiene. Areal- og hyt- tepolitikken må ta dette i be- traktning, både på lokalt og på nasjonalt nivå.
- Vertskommuner og hyttefolk må i større grad finne sammen, og den humankapitalen som hyttefolket utgjør bør i større grad dras inn i vertskommunenes utviklingsarbeid og kommuneplaner. Samtidig tvinger behovet for en nasjonal hyttepolitikk seg frem - til beste for kommunens innbyggere, deltids- innbyggere, naturmangfoldet og til syvende og sist – hele Norge, avslutter hun.
