Norge er som kjent dømt i Menneskerettighetsdomstolen Strasbourg for å bryte tomteeiernes eiendomsrett. Etter den fellende dommen nedsatte regjeringen i fjor høst et utvalg som skulle fremme forslag til endringer. Det er tomtefestelovens paragraf 33, som gir festeren rett til forlengelse på uendrede vilkår, som må endres.
- Utredningen er viktig for det arbeidet som må gjøres for å følge opp EMDs dom i tomtefestesaken, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo som i går fikk overlevert innstillingen fra utvalget.
Foreslår engangsløft
Flere hundre tusen tomtefestere som leier boligtomt eller hyttetomt, har vært urolig for at festeavgiften nå kan komme til å øke kraftig. Grunneieren har etter dagens lovgivning ikke anledning til å kreve leien oppjustert når festekontrakten utløper. Men dette prinsippet er i strid med eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, fastslo Menneskerettighetsdomstolen.
Utvalgets fem medlemmer går inn for tre ulike løsninger for regulering av tomtefesteavgift, skriver Dine Penger. Utvalgslederen, professor Kåre Lilleholt, og et annet medlem, foretrekker en engangsløftmodell. Denne løsningen innebærer at tomteeierne får anledning til å kreve festeavgiften oppregulert i samsvar med andre deler av loven, skriver nettstedet.
Maks 11.000 kroner
Modellen setter et øvre tak på 9000 kroner per dekar/år basert på kroneverdien i 2002. Omregnet til dagens verdi utgjør dette en maxgrense på ca 11.000 kroner. Noen med festetomter som har meget høy markedsverdi vil i lys av dette forslaget ”tjene” på et slikt tak. Avhengig av tomteverdien vil andre, antagelig de aller fleste tomtefestere, få et nivå på prisen som ligger lavere enn dette.
To andre utvalgsmedlemmer foreslår å gi bortfesteren rett til å kreve den årlige festeavgiften regulert en gang slik at den svarer til 2,5 prosent av tomteverdien.
Lederen i Tomtefesterforbundet, Grethe Gjertsen, som også sitter i utvalget, foreslår at taket blir satt til 6000 kroner pr tomt, skriver Dine Penger.
