Vår og varme i emning. Likevel er det nå det er smartest å tenke på vinter og kulde.

– Det er mye du kan tenke på når du skal kjøpe ved – for å sikre at du får mest mulig ved for det du betaler. Et tips er å kjøpe ved utenom sesong i stedet for å vente til det blir kaldt – hvis du har plass til å ha veden i en utebod kan det lønne seg å kjøpe ved på vårparten og la det tørke, og dersom veden ikke brukes opp denne fyringssesongen kan den fint ligge til neste, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.

Hvis du ønsker billigst mulig ved bør du vurdere å kjøpe rå ved på våren for egen stabling og tørking. Ferdigtørket ved kan derimot kjøpes hele året.

– Nykløvd ved er et fint alternativ hvis du har plass på egen tomt til å tørke veden. Da er det viktig at du følger bruksanvisningen for hvordan du skal tørke veden, slik at fuktigheten forsvinner. Det gjelder å stable riktig, sette veden under tak og passe på at veden får nok luft, forteller Trond Fjørtoft, daglig leder hos det landsdekkende bestillings- og leveringssystemet KortreistVed.no.

Med nykløvd (fersk/rå) ved får vedprodusentene fordelt leveringene på flere måneder - også utenom hovedsesong, som gjør at vedkundene kan få veden til en noe rimeligere pris siden vedprodusenten har mindre arbeid med veden. 

Når det gjelder tørr ved, er det ifølge Standard Norges standard for ved definert med en maks fuktighetsprosent på 23 prosent. Veden bør dermed ikke være noe mer fuktig enn det.

– Tørr ved er å foretrekke av to grunner. Ikke bare brenner fuktig ved dårlig, men fuktig trevirke forurenser mer og gir mindre varme, siden mer av energien går med til å fordampe fuktigheten i veden i stedet for å varme opp rommet, sier Øyvind Stranna Larsen, fagansvarlig i Norsk Ved, Forum for vedprodusenter.

Et annet spørsmål du må stille deg når du skal kjøpe ved er om du skal kjøpe i småsekker eller storsekker. Når du kjøper tørr ved bør du også alltid be om å få dokumentert fuktighetsprosenten ved bruk av fuktighetsmåler, og bli informert om pris per kWt på veden. En fuktighetsmåler får du kjøpt for 200-300 kroner hos de fleste jernvarehandlere.

– Hvis du kjøper ved i storsekk er energiprisen per kWt lavere, fordi produsenten får en enklere jobb siden de unngår det manuelle pakkearbeidet av veden i en småsekk. Ved som leveres i storsekker kan kjøres fra vedmaskinen og rett i sekken, og det gir derfor en lavere pris per kWt sammenliknet med innkjøp av småsekker. Men du må også tenke på hva som er mest praktisk for deg. For mange hytteeiere er det best å kjøpe ved i småsekker, sier Stranna Larsen.

Mange store vedsekker selges i liter, og det er derfor ikke alltid like lett å vite hvor mye ved du får. Det er derfor ekstra viktig at du spør vedprodusenten om pris per kWt. I standarden for ved, som er valgfri for vedprodusenter å følge, er det oppgitt typiske vekter for forskjellige treslag og sekkestørrelser. Ifølge standarden er typisk vekt på en 40l sekk med bjørkeved 15 kg, med 20 prosent fuktighet. Det er også viktig å huske på at ved er lettere jo tørrere den er. Vedsekker er derfor lettere enn typisk vekt når de har lavere fuktighetsprosent enn 20 prosent. 

Hva slags ved du bør kjøpe avhenger av i hvilken sesong veden skal benyttes. Bjørk er et populært treslag å fyre med og egner seg godt når det er kaldt ute siden bjørk har høy brennverdi, som gir mye varme i forhold til volum. Eik, ask og bøk har enda høyere brennverdi per volumenhet og er ekstra godt egnet for fyring på kalde dager. I overgangsperiodene høst og vår, hvor det ikke er like kaldt, er mindre energirike treslag gode å bruke, som gran, gråor og osp.

– Det kan være lurt å ha forskjellige treslag til disposisjon, så du kan bruke de mindre energirike og rimeligere treslagene til å fyre med i overgangsperiodene og de mer energirike treslagene når det er kaldt, sier Stranna Larsen.

Fjørtoft i KortreistVed slår et slag for blandingsved, for at man skal høste «kortreist» fra de lokale treslagene der du bor. Når prisen på bjørketømmer har steget såpass det siste året, så er ved av andre treslag gjerne noe rimeligere. Blandingsved med lette treslag egner seg for fyring i varmere perioder, og for fyring på kalde dager bør du velge blandingsved med tyngre treslag.

– Det kortreiste prinsippet er viktig for oss og våre lokale produsenter utnytter gjerne den lokale skogen. Selvhogst kan også være et alternativ og alle greinene du tar ned på egen tomt kan tørkes og brukes som ved. I flere kommuner tilbyr de også selvhogst, hvor du kan hente veden billigere, forteller Fjørtoft.

Et siste spørsmål du må spørre deg er hvor energieffektiv ovnen din er og om det er bedre å bytte ut ovnen med en ny, rentbrennende ovn fremfor å være på jakt etter billig ved. Hvis du fyrer fra en åpen grue er varmeeffekten på 20-30 prosent, men med et rentbrennende ildsted får du opptil 90 prosent varmeeffekt. Rentbrennende ildsteder bidrar også til mindre partikkelutslipp og det bidrar til bedre luftkvalitet enn gamle ildsteder.

­– Siden rentbrennende ovner er mer energieffektive trenger du ikke bruke like mye ved som med et eldre ildsted. Uttrykket «å fyre for kråka» kommer fra at kråkene samler seg i nærheten av skorsteinen din fordi det er godt og varmt. Med et rentbrennende ildsted sørger du bedre for at varmen distribueres i boligen din. Da snakker vi billigere ved, sier Fjørtoft.

– Det er også viktig å fyre opp riktig slik at du får en mer effektiv forbrenning. Da blir det mindre sot på peisglasset og det gjør noe med luftkvaliteten, særlig i by og tettsteder. Bygg bålet riktig med opptenningsbriketter og mindre pinner, og tenn fra toppen.