Valg 2019: – De politiske partiene mangler en hyttepolitikk

Han begrunner påstanden med at de fleste partiene mangler en hyttepolitikk i mange viktige saker for hyttefolk. Det har hyttelaget kommet fram til etter å ha spurt partiene nå foran valget, om blant annet eiendomsskatt, utbygging, avgiftsnivå og skiløyper . Svaret er at det er opp til partiene lokalt å avgjøre politikken på disse områdene. – Og da blir det et dempkratisk problem, mener Bringsvor og peker på det faktum at hyttefolk ikke har stemmerett i kommunen de har hytte i.

Han påpeker det urimelige i at stadig færre stemmeberettigede tar stadig viktigere beslutninger for stadig flere, uten at de som blir berørt av beslutningen har innflytelse eller muligheten til å bli hørt.. 

Dette gjelder selvfølgelig i kommuner der det er færre fastboende enn hyttefolk. Men også i mindre typiske hyttekommuner hvor politikerne ikke er spesielt opptatt av hyttepolitikk.

Generalsekretæren opplyser at Arbeiderpartiet sentralt ikke har noen mening om eiendomsskatt, men lar det være opp til partiene lokalt om det bør innføres eiendomsskatt eller ikke, og eventuelt hvilken sats kommunen skal legge seg på.. – En stemme til Arbeiderpartiet i én kommune kan dermed slå helt annerledes ut enn en stemme til Arbeiderpartiet i en annen kommune.

Også Høyre vil overlate beslutninger om eiendomsskatt til kommunene, selv om de i regjeringen arbeider for å redusere kommunenes handlingsrom ved å redusere den maksimale skattesatsen. I svaret sitt til Norsk Hyttelag begrunner de synspunktet med at avgjørelsen om eiendomsskatt må tas nærmest innbyggerne. –  Men uten å problematisere at det er flere enn de som har stemmerett, som må betale eiendomsskatt.

Og så er det Fremskrittspartiet, som svarer kort og konsist at de ønsker å fjerne eiendomsskatten. – Men, likevel vet vi at Frp-styrte kommuner som Hvaler krever inn mer enn åtte tusen kroner i eiendomsskatt per innbygger, noe som er klart høyest av alle landets kommuner, påpeker Bringsvor og legger til at  ordfører Eivind Normann Borge mener at regnestykket er feil,  fordi mesteparten av skatten betales av hytteeierne, noe som altså gjør at de fastboende i snitt betaler mindre.

Mens hytteeierne nødvendigvis betaler mer.

Ikke unaturlig, tror mange at retten til skiløyper er regulert av allemannsretten. Men dette stemmer ikke helt. Rett nok kan du gå på ski hvor du vil i utmark, men maskinpreparerte løyper krever flere tillatelser og løyver. Derfor har mange hytteeiere de siste årene opplevd at skiløyper stenges på grunn av dårlig reguleringsarbeid i kommunene eller konflikter med grunneiere.

På hyttelagets spørsmål om det bør bli lettere for kommunene å sikre et godt løypetilbud, svarer Arbeiderpartiet at de vil arbeide for å ta vare på bynære friluftsområder og at de vil grunnlovsfeste allemannsretten. Bringsvor er ikke sikker på hva dette egentlig betyr i praksis.

Høyre svarer at de vil styrke det lokale selvstyret, og mener at skiløyper er et lokalt anliggende. Venstre mener at allemannsretten er viktig, og at hver enkelt kommune bør finne gode løsninger i samarbeid med grunneiere. Fremskrittspartiet har et inntrykk av at dette er noe kommunene klarer fint. KrF mener det fortsatt bør være opp til hver enkelt grunneier å tillate løypekjøring, og opp til kommunen å bidra med «klok utøvelse av lokalt skjønn».

Hyttelaget mener at Senterpartiet kommer med det mest positive svaret. Paertiet hyller innsatsen til de frivillige, og kan om nødvendig tenke seg å se på reglene for å legge bedre til rette for at de skal få gjort dette på best mulig måte.

Bringsvor og Norsk Hyttelag er klar over at det fungerer fint i mange kommuener. –  Men hvilken verktøykasse har vi til rådighet i de kommunene der det svikter helt, spør han.

– I Hjartdal var de viktigste skiløypene stengt i flere år mens politikerne forsøkte å lage en kommunal sti- og løypeplan. På Geilo parkerer en grunneier en gravemaskin midt i traséen til ei av de mest sentrale løypene. I Valdres går det ei sammenhengende skiløype fra Beitostølen til Danebu – med unntak av en strekning i Nord-Aurdal hvor grunneieren ikke er mottakelig for «klok utøvelse av lokalt skjønn».

I et verneområde eller langs kysten, kan det by på problemer å få modernisere eller vedlikeholde eiendommen. Bringsvor synes det er bra at regelverket er svært strengt for å unngå at allemannsretten reduseres og strandsonen privatiseres, men er ikke glad for at reglene ofte gjør det vanskelig å få lov til å vedlikeholde. – Skal du reparere brygga, skal det lite til før tiltaket blir regnet som en ny byggesak i stedet for en reparasjon, noe som er forbudt, slår han fast. Og legger til at det er svært ulik praksis fra kommune til kommune, avhengig av personlig skjønn hos administrasjon og politikere. Dermed blir det som er tillatt i én kommune, forbudt i en annen.

KrF svarer at dette skal forvaltes av den enkelte kommunen, og at partiet ikke ser noen grunn til å gi noe sentralt direktiv i slike saker. SV og MDG ønsker at regelverket skal håndheves strengere enn idag.

Venstre sier de er for en forenkling av regelverket som gjør det mulig å utføre vedlikehold på eksisterende bebyggelse samtidig som vi beholder et vern av både strandsonen og LNF-områdene. Fremskrittspartiet ønsker også et nytt regelverk som gjør det mulig å reparere og vedlikeholde eksisterende bygningsmasse uten problemer.

– Alt i alt kan vi vel gå ut fra at det fortsatt vil være vanskelig å vite hvilke kommuner som er ja- og nei-kommuner, sier Bringsvor og oppsummerer det hele med Høyres svar: «Vi ønsker å forenkle regelverket, samtidig vil vi styrke det lokale selvstyret på dette området.»

De fleste kommunale avgifter skal skrives ut etter selvkostprinsippet, og vil dermed være avhengig av kommunens kostnadsnivå. Dette kan igjen henge sammen med både geografi og avstander, i tillegg til kommunens evne til å drive effektivt.

– For hyttefolkets del ser vi at kommunene ofte bruker gebyr på fritidseiendom til å subsidiere helårsboliger, forklarer Bringsvor. – Når en kommune fastsetter både vann- og avløpsgebyr på grunnlag av estimert årlig vannforbruk, og stipulerer at to pensjonister i ei enkel hytte på hundre kvadratmeter har samme vannforbruk som en fastboende familie med tenåringer, er det noe som ikke stemmer.

Høyre svarer igjen at lovverket oppfordrer til differensierte satser, men at «dette er et klart lokalt spørsmål». Senterpartiet forstår problemstillingen, men «er skeptisk til ordninger som kan overstyre det lokale selvstyret». Fremskrittspartiet svarer at «kommunene skal selv bestrebe at dette oppnås mest mulig rettferdig. Venstre «har ikke tatt stilling til dette, men mener det er noe som «hver enkelt kommune må bestemme selv».

– De fleste partiene mener at det kommunale selvstyret også omfatter retten til å forskjellsbehandle, konkluderer Audun Bringsvor.

Han minner om at det ikke er Jonas og Erna eller Kjell Ingolf og Bjørnar vi skal stemme på i september, men på en rekke mer eller mindre kjente lokalpolitikere. Paradoksalt nok kan dette bety at akkurat i din kommune vil kanskje Frp ha eiendomsskatt mens SV vil legge aldershjemmet ut på anbud.

– Som hytteeier kan du være sikker på at lokalpartiene ikke følger retningslinjene fra partiet sentralt, for det finnes ingen retningslinjer når det gjelder hyttepolitikk, slår han fast. Men det gjør sannsynligvis ingenting, for som hytteeier har du ikke stemmerett likevel ...

Han håper derfor at de som faktisk har stemmerett også tenker på hytteeierne når de avlegger stemme den 9. september.

– Godt valg!