Varme følelser for vedkomfyren

Bildet: Dette er en klassiker for "folk flest" som vil ha en god gammel vedkomfyr i hytte eller hus: Ovn nummer 41 fra Drammens Jernstøberi. Selv om de er 70-80 gamle arbeider de som nye etter en overhaling hos Tor.

Nye vedkomfyrer selger som aldri før, men også de gamle, nyrestaurerte med nydelig dekor er etterspurt. Tor Karoliussen har blikk for de gamle rustne skjønnhetene som han kommer over på de merkeligste steder. Karoliussen har restaurert en drøss av dem, men han tenner bare på vedkomfyrer! Når han kommer på hytta en kald fredagskveld fyrer han opp sin gamle vedkomfyr type 41 fra Drammens Jernstøberi. Hjemme i den moderne eneboligen i Svelvik står vedkomfyren bokstavelig sentralt både for oppvarming og matlaging. Den restaurerte og velbrukte Eidsfos-komfyren hjemme på kjøkkenet gir varme til hele hovedetasjen. Men den er ikke bare varmekilde. - Komfyren gir jevn og god varme i hele huset. Jeg bruker den som en kjøkkenkomfyr skal, nemlig både til bakverk og annen matlaging. Pizzaen stekes for eksempel i komfyrens stekeovn, sier Karoliussen og viser fram det hverdagsnyttige klenodiet. Da huset var nytt i 1985 hadde vi moderne ovner her. Men midt på 90-tallet skiftet jeg dem ut med gamle, restaurerte. De gamle ovnene er jo utrolig flotte møbler.

Kjøkkenkomfyren er en av flere gamle komfyrer han bokstavelig talt gravde fram på hyttetomta da han skulle forberede bygging av anneks. Der viste det seg at fire-fem ovner var nedgravd, og funnet ga støtet til en omfattende restaureringsjobb. - I sin tid ble de fineste vedkomfyrene laget ved Drammens Jernstøberi. Jeg opplever at det er disse som er mest etterspurt av folk som i dag ønsker en restaurert vedkomfyr til hytta eller kjøkkenet hjemme. Dette er modeller som ble laget omtrent fra forrige århundreskifte og fram til 1925. Karoliussen er brannmann av profesjon. På grunn av vaktordningene har han en del dager sammenhengende fri, og fritida bruker han i stor grad på ovns-mekking. I garasjen har han så å si alt det verktøy en perfeksjonist i dette faget vil etterspørre. Sandblåsingskammeret er på plass, sveiseutstyr, dreiebenk, lakkeringsutstyr og alle hånde verktøy likeså.

- Det er mange måter å reparere ovner på. Jeg for min del er opptatt av at den restaurerte ovnen skal beholde sin opprinnelige ekthet. Den skal ikke bare se fin ut, men de indre detaljene skal være mest mulig i samsvar med den opprinnelige konstruksjonen, sier Karoliussen. Han har dyrket denne interessen i omkring 20 år. På 60-70 tallet ble vedkomfyrene kastet ut av hus og hytter til fordel for moderne og el-baserte energiløsninger. Nå merker han at det er en voksende interesse for å ta hente tilbake og ta i bruk de flotte produktene fra en svunnen tid og en nå utdødd industri.

- Folk som henvender seg til meg har ofte en gammel utrangert ovn som de ønsker å bringe til heder og verdighet. Når jeg spør hvorfor forteller de som regel at dette "var ovnen til min bestefar", eller til andre nære slektninger. For mange av oss er det knyttet sterke barndomsinntrykk til ildstedet. Jeg glemmer for min egen del aldri de tidlige morgenene på kjøkkenet sammen med morfar. Han var først oppe og den som tente i ovnen og satte over kaffen på kjøkkenkomfyren fra Drammens Jernstøberi. Er man ute kun etter en varmekilde, er ikke en ny-gammel komfyr nødvendigvis noe godt valg. - Markedet byr på mange gode og rentbrennende ovner. En gjenoppbygget gammel vedkomfyr er ikke spesielt billig, sier Karoliussen og antyder priser mellom 7000 og 12 000 kroner alt etter størrelse og arbeid som er lagt ned. Dessuten passer ikke vedkomfyrer inn over alt. Man setter ikke inn en ny eller gammel vedkomfyr i et hvilket som helst hyttekjøkken. En vedkomfyr tar plass og skal ha godt med rom rundt seg. Har du allerede en gammel komfyr stående i et uthus og tenker på restaurering, er det lurt å la en fagmann ta en sjekk.

- Jeg anbefaler ikke å gi seg i kast med restaurering selv, sier restauratøren. Naturligvis er det dem som har peiling og verktøy til å gjøre en slik jobb, men det er de færreste. Ofte er slike ovner skadet og gjerne på en slik måte at man ikke legger merke til det. Det kan være små sprekker, plater som har vridd seg og andre defekte deler som gjør at den ikke lar seg sette i stand, i hvert fall ikke uten å bytte deler. Sideplater som er skadet må som regel støpes om igjen. Slikt arbeid gjør jeg ikke selv men har forbindelser som ordner det. Steinsettingen inne i ovnen er også et kritisk punkt. Den har to formål: Beskytte sideplatene i ovnen og sørge for jevn temperatur i stekeovnen. Her slurves det ofte, mener den entusiastiske restauratøren. Han har sikret seg et reservelager av "den beste steinen" til dette behovet, Borgestad-steinen som dessverre ikke lages lenger.